Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner, men det kan være ulikheter i hvilke tall som regnes med i de ulike regnestykkene.

Vanskelig regnestykke

Årets oppgjør omhandler i realiteten både 2022 og 2023, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Bøndene misfornøyd med inntektsløft

Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Det er derimot fortsatt stor avstand mellom partene når det gjelder inntektsløft, der staten legger opp til å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 30.000 kroner. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner.

– For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Han sier oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet.

Enige om kostnadskompensasjon

Staten tilbyr bøndene 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022. Det er det samme som bondeorganisasjonene krevde.

– Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Tilbudet fra staten legger opp til utbetaling av kompensasjon for økte kostnader, samt å løfte inntektsnivået i næringen ytterligere allerede i år, skriver departementet videre.

Det skal derfor komme en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder, samt økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt.

Fakta om jordbruksforhandlingene

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2022 er det 72. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske rammene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon, blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
  • Jordbrukets krav var på til sammen 11,5 milliarder kroner. Av dette var 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år. Kravet for 2023 har en ramme på 9,16 milliarder kroner. 5,6 milliarder kroner av dette er kostnadsdekning, og resten går til inntektsøkning.
  • Regjeringen la torsdag fram sitt tilbud, som var på 10,15 milliarder kroner.
  • Forhandlingene skal være avsluttet 16. mai.
  • Dersom partene ikke kommer til enighet, er det opp til Stortinget å vedta en jordbruksavtale.

Kilde: NTB/Landbruks- og matdepartementet

Saken oppdateres.