Gå til sidens hovedinnhold

Stå på, Jenny Klinge!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I TK 29. januar reagerer Jenny Klinge sterkt på at i regjeringens klimaplan blir barn oppfordret til å spise mer klimavennlig mat. Det snakkes om klimavennlig og bærekraftig kosthold. Da er selvsagt fokuset på at vi må spise mindre rødt kjøtt for å være klimavennlig.

Jeg er enig i at for de som spiser veldig mye kjøtt, så vil det kunne ha en helseeffekt å spise mindre kjøtt og mer grønt. Men det er en stor misforståelse å tro at dette vil ha en klimaeffekt. Dette står helt i stil med Klimakur 2030 som kom for snart ett år siden. Den inneholdt 10 punkter, der ett punkt gikk på landbruket. NIBIO har der regnet ut for Miljødirektoratet at skal landbruket ta sin del av klimadugnaden, så må landbruket reduseres med 6350 årsverk og en million dekar legges brakk. Jeg mener at dersom dette blir gjennomført, så vil det motsatte skje.

Det er landbrukets virksomhet som samler CO2 ved fotosyntesen. Reduseres virksomheten, blir det fanget mindre CO2. Jeg tok derfor kontakt med en fra NIBIO som har jobbet med dette og la fram mitt syn. Jeg siterer noe av svaret: «Og din mail viser poenget; ser vi helheten; skog, alle grønne vekster, husdyrhold og matforbruk under ett, er landbruket vårt opplagt bærekraftig.» Ja, hvorfor i alle dager skal en ikke se helhetlig på landbruket?? Det snakkes så pent om klimaregnskap og klimabudsjett. Alle regnskap som jeg har vært borti og som skal være med å gi informasjon om hvordan en virksomhet bør vurderes har alltid to sider: en inntektside og en utgiftsside. Det klimaregnskapet som lages for landbruket med såkalt klimagassutslipp synes for meg bare å fokusere på utgiftssida. På inntektssida kommer fotosyntesen og virkningene av den.. Da er det ingen tvil om at bonden med sin virksomhet kommer positivt ut.

Les også

Nytt kostholdsprogram skal få ned kjøttforbruket: – Statsstøttet indoktrinering

Karbon er det viktigste grunnstoffet i alle levende organismer. Det finnes i hver enkelt celle både hos mennesker, dyr og planter. Husdyra våre som det sies har store utslipp av klimagasser, kan ikke lage et eneste atom av karbon. På samme måte som alkymistene ikke kunne lage et eneste atom gull, kan ikke kua lage et eneste atom karbon. Det som kommer ut av kua, må først komme inn. Og det er kortreist karbon som er samlet som CO2 ved fotosyntesen på markene. Og det som kommer ut går inn i kretsløpet.

Til mer intensivt bonden driver, til mer CO2 blir samlet. Noe vil også gå ut av kretsløpet og etter hvert bli til jord etter at nedbrytinga er ferdig. Så dersom det spises mindre kjøtt og landbruket må redusere sin virksomhet, så vil det bli bundet mindre CO2 og klimaregnskapet vil gå i minus. En annen sak er også at dersom CO2 - innholdet i atmosfæren øker noe, så vil produksjonen av alt grønt øke og det vil bli mer mat for en økende befolkning. Skulle CO2 - innholdet gå ned, så vil matproduksjonen minke og i verste fall ende med matmangel og sult, - som i neste omgang fører til sykdommer og pest.

Historisk har vi mange eksempler på det. Så derfor må du stå på det du kan, Jenny Klinge.

Kommentarer til denne saken