Hvorfor spør ikke regjeringa sjømatnæringene før den slår til med skatter, forordninger og pålegg som knapt er til å håndtere over natta?

Innføring av en ny sporings- og rapporteringsordning for de aller minste kystfartøyene har opprørt aktører i sjømatsektporen. Denne saken, som gjelder sjarker eller små fiskefartøy på 10-11 meter, har nok gått under radaren for de fleste. Samtidig er saken viktig for mange selvstendig næringsdrivende fiskere. Regjeringen hevder den nye ordningen er en forenkling av rapportering av fangst for den minste flåten.

Savner forståelse av realitetene

De fiskerne dette gjelder oppfatter ordningen på ingen måte som en forenkling, og savner en realitetsforståelse hos fiskeriministeren på hvordan dette vil virke i praksis for en alenefisker om bord på en liten båt.

Det burde være en selvfølge at myndighetene har en god dialog om hvordan dette kan gjøres på en måte som gjør det mulig for en sjarkfisker å utøve sitt yrke i en krevende arbeidssituasjon alene om bord.

Den som hørte fiskeriministeren og Nordmøre Fiskarlags Lars Erik Hopmark på NRK-programmet Helgemorgen 4. desember, kunne høre en fiskeriminister som ikke forstår fiskerens arbeidssituasjon. For meg blir dette nok et eksempel på en regjering som ikke spør og ikke lytter seriøst.

Et mageplask

En annen sak er grunnrentebeskatning i havbruksnæringa, som har vært et mageplask for Støre og Vedum. Det er vel ingen som kunne la seg sjokkere over at investeringsbremsene ble satt på hos havbruksaktører som følge av den bebudede innføring av grunnrentebeskatning.

Følgene av investeringsbremsen kjenner vi så langt bare delvis, men det har allerede ført til langt mindre inntekter til staten og mindre aktivitet i mange kystsamfunn. Konsekvensene kan bli omfattende for blant annet leverandørindustri og varehandel. Vi opplever og vil oppleve en tapping av distrikta.

Ødelegger forutsigbarheten

Økte avgifter og beskatning av havbruksaktørene vil bli innført. Venstre har i mange år jobbet for at havbruksnæringa skal betale produksjonsavgift eller arealavgift til kommunene. Heller enn grunnrenteskatt burde man sett på slike avgifter som kompensasjon til vertskommuner for tilrettelegging av areal til havbruk.

Det var derfor bra at produksjonsavgift ble innført for en tid tilbake etter konstruktive prosesser med havbruksnæringa. Den avgiften bør økes ytterligere, men på en nennsom måte i dialog med næringa. Ikke dramatisk over natta, og ikke på en måte som ødelegger forutsigbarheten for de som skal investere.

Ute på høring

Sikkerhetsventilen i denne saken kunne vært at spørsmålet om grunnrentebeskatning er ute på høring til januar 2023. Men når skatten skal innføres før høringsfristen er ute, så sier det noe om hvor lite man har tenkt å lytte på det som kommer fram i høringsrunden.

I behandlingen av saken i fylkesutvalget i Møre og Romsdal foreslo jeg, og fikk flertall for, at eventuelle endringer i skatteregimet for havbruksnæringa tidligst skal gjøres gjeldende i 2024. Det ville gitt tid til å se på mulige konstruktive løsninger.