Tidenes konsert i Flemma

Knut Marius Djupvik (til høyre) var kongen i Flemma lørdag, med tre fantastiske korister i søstrene Venås, og et virilt knippe messingblåsere i Angvik Hornblowers.

Knut Marius Djupvik (til høyre) var kongen i Flemma lørdag, med tre fantastiske korister i søstrene Venås, og et virilt knippe messingblåsere i Angvik Hornblowers.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Angvik Hornblowers, eller Angvik hornmusikk til hverdags, høstet trampeklapp etter halvannen times Soul Night lørdag.

DEL

Lørdag hadde Angvik Hornmusikk virkelig slått på stortrommen da de inviterte til Soul Night 2010. I fjor var det tre solister, året før én. lørdag sto fire sangsolister og én saksofonsolist foran den 20 mann nypussede blåserrekka. Andre Gussiås tronte bak tangentene, Hallgeir Solli vrengte gitarstrengene mens Oddbjørn Kvalvik på bass og Stian Romuld på trommer ikke vek en tomme unna et fjellstøtt komp.

Presis klokka 21 ristet musikerne kvelden løs med «Grits ain't groceries» av den amerikanske R&B-artisten og songwriteren Titus Turner, senere gjort udødelig av Little Milton på slutten av 60-talet. Til vår glede sto ikke 22-årige Knut Marius Djupviks versjon noe tilbake for originalen.

Vi fikk etter hvert hakasleppet på plass, før Eddie Floyds «Knock on wood» fulgte i et slikt driv og med en så total overbevisning at vi var fullstendig solgt resten av kvelden.

Knut Marius Djupvik fra Tomrefjord hørte vi også for to år siden i et forrykende Elvis-show, men de siste to årene på rytmisk linje i Kristianand, har virkelig vært med på å forme en helstøpt entertainer. Øyekontakten med publikum, blikket, den forsiktige flørten fra scenekanten, den totale løsrivelsen fra tekst og originale framføringer, – for her hoppet Djupvik etter Wirkola i låt etter låt – var imponerende. Djupvik eide scenen. Hele scenen.

Se videoen med Djupvik: Leave your hat on i Flemma

Terningen har ikke nok sider for at vi kan yte Djupvik full rettferdighet, og vi er overbevist om at verken hornblowers eller de tre søstrene Venås et eneste øyeblikk reagerer på at vi fremhever Djupvik som kveldens mann. Uten ham ville ikke arrangementet blitt det samme, og han var da også solist i de aller fleste låtene.

Artikkeltags