Søstrene er redusert til tre

Nytt og gammelt: Gamle kjenninger dukker opp hos Drømmesøstrene, men det er også mye nytt.

Nytt og gammelt: Gamle kjenninger dukker opp hos Drømmesøstrene, men det er også mye nytt. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Drømmesøstrene er klare med nye sprell i neste uke.

DEL

De var fem da de begynte, nå er de tre.

Det er svarttrollene som holder ut, ifølge Sølvi Normann.

Med det tenker hun hårfarge. Verken Eli Stålhand (opptatt med andre oppdrag) eller Haldis Gundersen (døde for to år siden) assosieres akkurat med mørkt hår.

– Av den opprinnelige besetningen er det kanskje oss tre som er mest lik. Vi jobber veldig lett sammen og prøver ikke å gjøre tingene vanskeligere enn de er. Vi hadde flere strenger å spille på da vi var fire eller fem, og har vært nødt til å gjøre det litt annerledes i år. Men det har funket veldig bra, sier Sølvi Normann.

Mye erfaring

Det er damer med masse revy-, teater- og kabareterfaring som inviterer til fire forestillinger fra Festivitetens scene i neste uke.

Drømmesøstrene kom som en frisk sommervind med sin kabaret i 2007. Med mer eller mindre faste mellomrom har de inntatt brygger, hoteller og i fjor Festiviteten.

– Vi kaller det kabaret, men det er vel like mye en revy vi snakker om. Drømmesøstrene er som de alltid har vært, men uten Eli må det jo bli noen forandringer. Rune Tylden er med på tangenter, da kan Inger Lise slå seg mer løs på scenen.

Man skulle kanskje tro at med en drømmesøster mindre vil det bli mer å gjøre på de andre. Sølvi føler det ikke slik.

– Vi har flere nummer hvor det bare er én aktør på scenen. Da blir det mindre pes på de to andre.

Nytt og gammelt

Mye er nyskrevet til årets forestilling. Men det blir også gjensyn med noen gamle kjenninger, kanskje innpakket i ny drakt.

Det er gjort en liten vri på kjenningsmelodien, og det vil bli et nytt møte med sanger hvor Drømmesøstrene har tillatt seg å vri på teksten.

– Vi har blant annet en Grand Prix-låt folk vil kjenne igjen. Vi har ikke den massive flerstemte sangen denne gangen, men likevel mye fin musikk. Og vi har en førjulsgave til byen, en ny fotballsang til KBK. En sousa-marsj som Jan-Erik Larsen har satt tekst til. Hymnen de bruker i dag er OK, men det er mer fart over en marsj!

Naturlig utvikling

Utviklingen fra brygger via hotell til en større scene i Festiviteten, er kanskje naturlig, mener Sølvi Normann. Hun er i ikke i tvil om at damene tåler å innta en slik scene.

– Men det er noe spesielt i år. Føles nesten som første gangen, litt skrekkblandet fryd.

Spesielt vil det også bli for Sølvi når hun kommer hjem etter forestilling. Hun mistet sin mann tidligere i høst.

– Det er ikke vanskelig å konsentrere seg når man er på scenen, men det skal bli rart å komme hjem til tomt hus. Heldigvis har jeg barna. Og jeg tror Per Arne ville satt pris på at jeg er på scenen igjen.

Artikkeltags