Overveldet over Musters-markering

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

SURNADAL: Det som ble et flott minne for slektningene, sikrer at James Chaworth-Musters aldri blir glemt.

DEL

– Minneplaten må selvsagt få sin rettmessige plass på Vaulen, hvor Musters tilbrakte en stor del av sin tid i Surnadal, sa ordfører Bergsvein Brøske.

Noen minutter tidligere hadde fylkesmann Ottar Befring foretatt den høytidelige avdukingen av minneplaten over den engelske adelsmannen som likte seg best blant bøndene i Surnadal.

Føles litt rart

Til stede under markeringen i Surnadal kulturhus lørdag av James Chaworth-Musters, var tre av hans ikke så altfor store familie.

Robin Chaworth-Musters, som er nevø til ornitologen, smågnagerforskeren og motstandsmannen fra Vaulen, hadde med seg kona Geraldine. Bob Chaworth-Musters hadde tatt turen helt fra Canada for å få med seg dette.

– Dette har vært en fantastisk dag. Arrangementet var svært bra, sa Robin Chaworth-Musters etterpå.

Men han innrømmet at det var litt spesielt at en liten bygd i Norge fortsatt fattet så stor interesse for en engelskmann som døde i 1948.

– Ja, vi synes selvsagt det er litt rart. Men samtidig er det også flott, for det beviser at James klarte å bli en del av samfunnet her.

Lært å kjenne

Bergsvein Brøske fortalte under sin tale at James Chaworth-Musters snakket dialekt og skrev nynorsk. Og når han i tillegg også fikk holde en tale under 17.-mai, mente han var surnadaling god nok som noen.

Faktisk kjenner fortsatt flere i Surnadal den engelske adelsmannen bedre enn hva hans nære slektninger gjør.

– Jeg tror jeg traff James to-tre ganger. Det vil si, jeg ble nok skysset ut for å leke når han kom. Derfor er det fortsatt svært mye jeg ikke vet om ham.

– Faktisk har jeg lært mer nå om ham på et par dager enn jeg gjort i hele mitt liv, smilte Robin Chaworth-Musters, som sammen med kona Geraldine bodde hos John og Anna Dalsegg.

Og John Dalsegg er en av mange som møtte James Chaworth-Musters.

En real stabeis

Under andre verdenskrig bodde James Chaworth-Musters i London. Likevel var det få ganger han besøkte familien i Bedford.

– Familien visste han var involvert i å trene opp motstandsfolk. Men jeg tror han var tilbakeholden med å fortelle mer enn det, sier hans nevø Robin.

Derimot er det ingen hemmelighet at James aldri ville gå med på det som krevdes for å gå inn i hæren.

– For å kunne verve seg i hæren, måtte han barbere skjegget. Men det nektet han på hele tiden. Så han kunne tydeligvis være en stabeis.

James Chaworth-Musters tviholdt på marineuniformen, som på mange måter ble hans varemerke.

Friluftsmenneske

Men aller best trivdes nok adelsmannen når han kunne studere fugle- og dyrelivet i naturen. Forfatter Viggo Ree holdt et timelangt foredrag om engelskmannen, som han om noen år skal gi ut bok om.

På utstillingen i forbindelse med arrangementet, kunne en lese Musters sirlige notater om fugler han hadde observert og egg han hadde funnet.

– Den interessen skyldes kanskje hans gammelonkel George. Han hadde mange utstoppede dyr og fugler, og reiste også til Patagonia for å skrive en bok om naturen og menneskene der, opplyste Robin Chaworth-Musters, som sammen med kona Geraldine gledet seg stort til å se Vaulen, hvor Bob Chaworth-Musters faktisk ble den aller første overnattingsgjesten. Musters gamle fjellgård er fullstendig restaurert og praktisk talt blitt god som ny.

– Kommunen og folket her har gjort en kjempejobb med Vaulen. Vi synes det er hyggelig at den nå gjøres tilgjengelig for folk flest, sa en stolt Musters-nevø.

Artikkeltags