Norges mest berømte runestein hadde stått i over 900 år på Smøla før den i 1913 ble flyttet til Trondheim.
Etter at Kulisteinen, Norges dåpsattest, ble en del av Norges dokumentarv forrige uke er det igjen blåst liv i debatten om den fortsatt skal stå i Trondheim.
Hva mener du? Fortell oss hva du mener i debattfeltet under saken.
– Vi har ekspertene
Museumsdirektør Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet har slett ikke tenkt å høre på Tore Kuløy, som vil hente Kulisteinen hjem fra Vitenskapsmuseet i Trondheim.
– Kulisteinen vil aldri komme tilbake til Smøla. Helt utelukket. Denne steinen er vår felles, nasjonale kulturarv, og vi ved Vitenskapsmuseet er satt til å ta vare på den. Det er vi som har ekspertene og lokalitetene som best kan ivareta denne historiske skatten, sier Christophersen.
Tore Kuløy beskylder ansatte ved Vitenskapsmuseet for å være «Velutdanna, ikkerøykende, fastlønna, fintenkende, budsjettsugere med lønnstrinn 64 og to etternavn».
Ikke privat
Han påpeker også at det vil være atskillig flere som får sett steinen i Trondheim, enn om den sto i egne lokaler på Smøla.
– Kulisteinen fordrer en fysisk og klimatisk sikkerhet som krever ressurser som jeg vanskelig kan se for meg at miljøet på Smøla kan tilby, sier han.
– Kulisteinen, i likhet med mange andre historiske skatter, er fellesgods som vi tar vare på på felleskapets vegne. Det er ikke Tore Kuløy som privatperson som eier dette.
Reist av Tore
Tolkingen av runene er blant annet: «Tore og Hallvard reiste denne steinen. Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge.»
Runolog Jan Ragnar Hagland har hevdet teksten må være forfattet av en tospråklig misjonær med kjennskap til angelsaksisk. Korset i steinen har hele tiden vært kjent, mens runene først ble oppdaget i 1956.