Fant tonen under tårnet

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Laila Yrvum kom for å presentere det reisende folkets sangskatter. Hun reiste hjem fra Innerdalen med ny kunnskap om egne røtter på Nordmøre.

DEL

– Jeg har blitt rettere i ryggen de siste årene, sier Laila Yrvum, en av landets mest kjente formidlere av de reisendes kultur og historie.

Taternes historie har mange mørke kapitler. Og Laila Yrvum legger heller ikke skjul på at det er dager da ordet tater er vanskelig for henne å bruke.

Men folkets historie er ikke bare mollstemte toner. Den er også fylt av glede, fargerike personligheter og gode minner. Det er ikke minst disse som opptar Laila Yrvum.

– Etter at jeg kom til Nordmøre har jeg fått vite mye nytt om mine forfedre. De vandret rundt om på nordmørsbygdene, og fikk også oppleve å få varm mottakelse. Det rører meg å tenke på at folk stilte opp for dem, lokalbefolkningen her var forlovere og vitner da loven tvang taterne til å gifte seg på 1800-tallet, forteller Laila Yrvum.

«Til Gyl»

Tre av hennes oldeforeldre, to tippoldeforeldre og tipptippoldeforeldre giftet seg alle i sorenskrivergården på Gyl, med naboene i bygda som forlovere.

– Se for dere disse følgene, av rare og spesielle folk, med skjørt og flagrende klær. Vissheten om at det fantes varmhjertede bygder som tok imot dem, gjør meg glad i dag, sier Yrvum.

Taterkulturen har fostret mange dyktige musikere. Laila Yrvum synger og spiller selv gitar, og har sine forfedre blant kjente spillemenn som Karl Fant og Gammel-Fredrik. En av de store i vårt distrikt i nyere tid, Nils Bakke fra Kristiansund, var også i slekt med Laila.

Historien om slekta på Nordmøre har hun fått kjennskap til gjennom vennskapet med Helge Husby og Nils-Tore Leivdal i Nordmøre Spel- og Dansarlag.

Sammen med Husby, for øvrig nabo til sorenskrivergarden på Gyl, fortalte hun sin historie i ord, bilder og toner under Nordmørskvelden i Innerdalen. Den vesle bygda på Tingvoll var sågar tilegnet en egen vise signert en takknemlig Yrvum.

Beveget

Laila Yrvum har en flott og særpreget stemme, og er slik en fin representant for sin kultur og sitt folk. Rundt 60 publikummere på Nordmørskvelden fikk servert flere smakebiter av taterfolkets sangskatter.

Helge Husby bidro med feletoner og sang, og overrasket nok mange med å falle inn i en av melodiene på romani - taternes eget språk!

– Helge tolker den sangen minst like fint som meg, skrøt Yrvum, som rørte mange i stua på Innerdalshytta med sin historie lørdag kveld.

De siste årene har taterkvinnen brukt mye tid på å samle inn materiale fra egen kultur. Hun har gitt ut bok og CD med viser fra folket på vandring. Hun holder foredrag og konserter landet rundt, og har holdt konserter sammen med Helge Husby og Peder Hønsvik i vårt distrikt.

Venner

Det siste året har hun altså også blitt mer og mer nordmøring...

Blant andre nordmøringer som deltok ute på stuegolvet i turisthytta lørdag, var folkesangeren Gro Kjelleberg Solli og hennes gruppe «Tre Begrædelige Piger». Svein Saksen fortalte og viste film om Jon Lunde, mannen bak Innerdalssangen. Det var polskurs og allsang rundt bordene. Og dans og moro ut i de små timer. Ifølge Iver Innerdal pleier nemlig ingen å gå tidlig til sengs på Nordmørskveldene.

– Dere er blant blomstene i vennehagen min, jeg er glad for at jeg fikk ta dere med hit slik at andre også kunne oppleve dere, sa Nils-Tore Leivdal. Han gjennomførte sin 15. Nordmørskveld sammen med gode venner i Innerdalen i helga. I fin stil, kan vi legge til.

Artikkeltags