Botten fremdeles med morild i blodet

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Om båten er satt opp for vinteren så kan du fremdeles oppleve nordm ørskysten og kystkulturen i Kolbjørn Bottens (61) melodier på CD-en «Morild i blodet».

DEL

Mens noen har lopper i blodet, vil mange kunne skrive under på at valsøyfjordingen Kolbjørn Botten har morild i årene. I sin siste CD, Morild i blodet, kommer nok en gang kjærligheten til kysten og et brennende engasjement for kystkulturen frem i både tekster og melodier. Ei CD som kan stille abstinensene til småbåtfolket mens båten står på land.

Ikke alle visesangere har en kreativ ordfører med som partner, men Halsas ordfører Margrete Seter har skrevet halvparten av tekstene på «Morild i blodet», enten helt på egen hånd eller i samarbeid med andre.

- Ja, Margrete skulle aldri vært ordfører, vet du, sier Botten, og legger hurtig til:

- Ikke fordi hun ikke er flink nok til den jobben, men hun er så sabla god til å skrive tekster. Å lage viser er akkurat midt i blinken for henne. Hun skulle skrevet mye mer, ønsker Botten.

Lang prosess

Noe distribusjonsapparat har ikke Kolbjørn Botten, men han har da allerede solgt såpass med CD-er at det dekker utgiftene til produksjon, og vel så det.

- Nei, jeg kjenner ingen slike som kan ta seg av salg, så jeg bør vel se å få gjort noe mer med markedsføringen, sier visesangeren.

Prosessen for å få ut «Morild i blodet» har vært lang, ikke minst fordi produsent og lydmann Frode Fjellheim har vært mye på farten.

- Men han er et unikum når det gjelder lyd. En fantastisk flink fyr, hevder Botten.

I tillegg til Margrete Seters tekster, har Inga Næss fra Vega, og sambygdingen og fiskeren Nils Svendsen bidratt med tekstmateriale.

- Han Nils døde forresten i år, men han var en fantastisk flink fyr. Hadde vokst opp på et skjær utenfor Vega, og bodd på havet i all si tid.

Tekst av Hyldbakk

Tre av tekstene er det bøverdalingen Jørgen Gravvold som står for, mens Hans Hyldbakk har skrevet den siste låta, Eg har ein heim.

- Den fikk jeg av Hans ikke så lenge før han døde. Han syntes selv at det var noe av det beste han hadde skrevet, og ville at jeg skulle sette toner til den, forteller Botten.

Blant mye sjø, skumsprøyt, sommerminner og vare kjærlighetsstrofer finner vi også den desidert morsomste visa, Gravvolds historie om «Han Olaf og sagja». Ei historie om mannen som med altfor vid brok opplever at tinnene på saga får feste mellom lårene.

Og Kolbjørn Botten kan sverge på at historia er sann.

- Sann, ja? Visst er den sann. Det hendte med Olaf Ålmo fra Rodalen. Han er passert 80 år nå, men var den første som fikk CD-en. Han lo godt og syntes det var en artig sang. Han er av det slaget som synes at det skal være litt humor i tekstene, ler Botten.

Artikkeltags