Dala er en 200 år gammel gård, midt i sentrum av Rindal, som har huset både post og telegram.

Våningshuset står på sin gamle plass, og er det eldste bygget i Rindal sentrum som ikke er flyttet.

Låven måtte vike i 1950, men ligger fortsatt sentralt, like ved fotballbanen. Det er i andre etasje av denne låven at Inga Dalsegg nå har flyttet inn med butikk, atelier, galleri og en liten privatavdeling med sofakrok og kjøkkenbenk – samt dusjmuligheter, slik at hun slipper å ta med seg lukta av maling hjem når hun avslutter for kvelden.

Gammel drøm

– Det er 18–20 år siden jeg begynte å drømme om dette. Samtidig som vi nå tar vare på familiens bygninger, får jeg en fantastisk mulighet til å drive enda mer med det jeg liker best av alt, sier Inga Dalsegg, som i tillegg til å male og selge bilder, også vil ha butikk i låven.

Der selger hun kunstlys, postkort og kunstkalendre.

– Da skal jeg ha faste åpningstider, smiler Inga, som har opplevd å ha kunder på døra klokka tre på julaften.

Stor satsing

I snart halvannet år har Inga og pappa Magnar brukt mesteparten av sin fritid på å sette låven i stand.

Isolering og vinduer var noe av det første de grep fatt i. Også vann, kloakk og elektrisk oppgradering har kostet mye tid og penger.

– Å gjøre noe slikt i Bygde-Norge, er en stor satsing. Jeg har med vilje ikke laget noen oversikt over hva dette har kostet. La meg bare si det slik: Jeg håper jeg får solgt noen bilder i helga ...

Lei av mozell

– Da jeg kom tilbake fra England i 2003, så jeg ikke for meg en tilværelse i Rindal. Men å skulle ha et atelier i et privat hus i en by, er kostbart. Jeg har alltid vært mobil, men det skal bli vanskelig å flytte fra Rindal nå.

Inga lover høy glamourfaktor, humor, snorklipping (rød med polkadotter) og en celeber gjest når hun tidlig lørdag ettermiddag inviterer til åpning.

– Jeg er lei av mozell på vernissasjene! Jeg vil gjøre det på min måte. Men jeg røper ikke alt, det sparer jeg til dem som møter opp.

Glad i kropp

Inga (39) har et annet forhold til farger og detaljer i dag enn for 20 år siden. Og i dag trenger ikke bildene hennes å være 1,2 x 1,6 meter.

Men fortsatt er hun fascinert av anatomi.

– Jeg liker å uttrykke følelser gjennom kropp. Det kommer jeg aldri til å bli lei av.