I kriminalomsorgen er visjonen: «Straff som endrer». Men fungerer dette i praksis? Driver staten med sosialt arbeid som fungerer? Eller ignorer man helt eller delvis at mennesker trenger gode relasjoner for at endringsarbeidet skal bli vellykket?

Det er nettopp godt sosialt arbeid som kreves for å endre et kriminelt handlingsmønster og som må ligge til grunn for endringsarbeidet. Soning og straff i seg selv er ikke nok.

Krevende arbeidsmiljø

Situasjonen i kriminalomsorgen i dag er kritisk med tanke på både økonomi, bemanning og stadig flere arbeidsoppgaver. Det har over år vært økonomiske kutt som har resultert i mindre faglig påfyll hos ansatte, mindre ansatte på jobb, samt mindre tid til sosialt arbeid og relasjonsarbeid opp mot en krevende gruppe med innsatte og domfelte.

På grunn av svært krevende arbeidsmiljø og for lavt lønnsnivå, ser vi i dag det som kan kalles en «ansattflukt» fra kriminalomsorgen. Fortsetter dette vil det om ikke mange år være mangel på fagfolk, og det vil ikke være mulig å nå målene om mindre isolasjon og bedre tilbakeføring som begge er påpekt fra henholdsvis sivilombudet og riksrevisjonen.

Hvordan er framtidsutsiktene?

Klarer man å bygge gode relasjoner med tanke på endring når man ikke har nok ansatte på jobb som har tid til å se enkeltindividene? Hva tenker man om det sosialfaglige arbeidet som gjøres i dag? Hvordan er framtidsutsiktene med tanke på det viktige endringsarbeidet som gjøres i kriminalomsorgen?

Dette er tema som vil bli aktualisert ved LO Stats Mørekonferanse 1. juni 2023 ved Caroline konferansesenter i Kristiansund. Konferansen er åpen for alle, og gratis (krever påmelding grunnet matservering). Det blir faglig og politisk debatt. Meld deg på for å lære mer om - og reflektere videre rundt dette og flere høyaktuelle tema om sosialt arbeid i staten!