Forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole. Det er professor Halvor Bjørnsrud ved Høgskolen i Vestfold som viser til denne forskningen i boka Den inkluderende fellesskolen – læringskraft for elever og lærere (2014). Forskningen viser ifølge Bjørnsrud også at elevene lærer mer dersom lærestoffet er knyttet til deres eget lokalsamfunn og deres egen hverdag. Det er derfor grunn til å tro at en elev som opplever lærestoff fra eget nærmiljø, blir mer interessert i å delta aktivt i undervisningen.

Dette står i skarp kontrast til det faktum at det i Norge de siste ti årene er lagt ned 480 skoler. Elevene som gikk på disse skolene, måtte etter dette transporteres bort fra sitt nærmiljø, til en større skole et annet sted. Siden 2010 er det i gjennomsnitt lagt ned 53 skoler i året, og de fleste av disse ligger i de små kommunene. 36000 elever har opplevd at skolen de gikk på, ble nedlagt. En nyere studie viser ingen langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser, hverken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning, men noen negative funn foreligger likevel: (…) elever som blir flyttet når det er kort tid igjen av grunnskolen, får dårligere eksamenskarakterer. Videre viser studiet at karaktersnittet ser ut til å gå litt ned for elever som blir flyttet til ny skole (Thorsen 2017).

Samtidig er det verdt å merke seg at det er opprettet mange nye private skoler. Denne statistikken finner vi på Utdanningsdirektoratets nettsider (https://www.udir.no/tall-og-forskning). I 6 % av tilfellene ble det opprettet en ny privatskole samme år som en offentlig skole ble lagt ned, og 2 av 10 nye private skoler etableres med samme beliggenhet som en nedlagt offentlig skole. Totalt er det i skoleåret 2019-20 261 private grunnskoler i Norge, og ca 4 % av landets grunnskoleelever går i privat skole. Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1, eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. For at en skole skal godkjennes, må den ha en særskilt profil (for eksempel entreprenørskap, havbruk, livsmestring) eller ha en anerkjent pedagogisk retning.

Les også

Tingvollbudsjettet 2021: Å spare seg til fant?

Private skoler som er godkjent etter friskoleloven, har rett til statstilskudd. Dette utgjør per nå 85% av det som den kommunale skolen får. Det første året skolen er i drift, får både den kommunale skolen og privatskolen det samme beløpet. En fordel med de private skolene er at pengene går direkte til skoledrift og påvirkes ikke av kommunens øvrige økonomi. Da slipper en også den stadig tilbakevendende usikkerheten omkring nedleggelser og nedskjæringer, noe som vil føre til mer stabilitet, og at både elever og ansatte kan konsentrere seg om skolens primære oppgaver. For elever med spesielle behov, gjelder de samme reglene som for den offisielle skolen. I Møre og Romsdal er det i 2020 19 friskoler med rett til statstilskudd.

Det finnes gode argumenter både for og mot private skoler, men realiteten for mange private skoler i Norge, er at de er opprettet som følge av sentraliseringspolitikk og at det offentlige tilbudet utarmes. Det er forunderlig at ikke alle som jobber i oppvekstsektoren og alle foreldre som har barn i barnehage og skolealder, ikke mobiliserer mer til kamp mot denne utviklinga. Dette handler dessuten om mer enn barnehager og skoler, det handler om grunnfjellet i Norge. Hvor skal folk bosette seg? Hvor skal verdiene produseres?

Antall nye og nedlagte skoler varierer fra år til år, men den mangeårige utviklingen med at skoler legges ned, fortsetter. En grundig utredning av konsekvenser ved ulike alternativer er nødvendig, men da må en også huske at mange konsekvenser av nedleggelser og sammenslåinger ikke så lett lar seg bevise i kroner og øre. På Meisingset ligger alt til rette for å drive god skole. Vi har engasjerte og løsningsorienterte foreldre, aktive foreninger og lag som stiller opp for skolen og ikke minst, vi har lokalene og nærmiljøet som vi er avhengige av. Det samme gjelder trolig også for grendeskolene i Sunndal og andre kommuner. En kommune består av mange små lokalsamfunn, og det er summen av disse som utgjør kommunens aktiva.

Det er på tide ikke bare å snu steiner, men å samle dem til et steinras mot sentraliseringsforkjemperne som plukker bygde-Norge i stykker bit for bit.