Gå til sidens hovedinnhold

Slik undergraver demagogene demokratiet

Donald Trump og Narendra Modi er eksempler på ledere som i dag kan endre store demokratiske land som USA og India til mer autoritære stater.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et av kjennetegnene med moderne global politikk i dag er sterke autoritære tendenser som spiller sammen med populisme, fremmedfrykt og sosial ulikhet. Politikken er mer uforutsigelig enn tidligere. Det gjelder både fordi den sosiale og økonomiske globaliseringen er mer intens, og fordi durkdrevne politikere utnytter folks følelser og identiteter.

I antikken karakteriserte grekerne slike ledere for «demagoger», altså folkeforførere som utnyttet folkets følelser og patriotisme til å skape politisk endring til sin fordel. Situasjonen i dag er at demagoger utøver makt både på bakgrunn av globalisering, ny teknologi og ved å dyrke en politisk visjon som kan undergrave demokratier i store land som USA og India. Det er derfor nyttig å lære seg begrepene som de gamle grekerne utviklet for å forklare dagens politiske endringer.

Sosiologisk sett er det flere endringer i en stadig mer sammenvevet verden. Verden krymper, avstanden fra USA til India oppleves kortere, og ulikheten mellom regioner og sosiale klasser er blitt større både mellom og innad i land. Der man tidligere støttet seg til stabile institusjoner er det blitt større spillerom for politiske ledere. De stiller spørsmål ved etablert politikk, utfordrer internasjonale og nasjonale lover, og gir direkte eller indirekte støtte til mer aggressive samfunnsgrupper.

Trumps tvitring har utfordret britiske statsledere som Theresa May ved å gi direkte støtte til fremmedfiendtlige grupper i England. Hans uttalelser om at valget i USA bør utsettes på grunn av koronakrisen ble også hovedoppslag i et land som Etiopia, der statsministeren hadde utsatt valget nettopp med henvisning til pandemien.

Internasjonale politiske ledere kan generelt få mer selvtillit til å foreta ikke-demokratiske beslutninger hvis de tror at USA ikke bryr seg. Trumps utenrikspolitikk handler dessuten om at nasjonalstater skal prioritere egne interesser, som vi lærte da han holdt sin innsettingstale og lovet å sette «America first.»

Mindre korrupt

Trumps nasjonalisme blekner imidlertid i forhold til Narendra Modi, som ble valgt til statsminister i India i 2014. Modi har vært medlem i radikale hindunasjonalistiske bevegelser fra han var åtte år. Han har gjort politisk karrière og var delstatsminister i den vestindiske delstaten Gujarat før han ble fremmet som statsministerkandidat. Nå har han sittet med makten i seks år. Trump og Modi har truffet hverandre og feiret sin relasjon på store idrettsarenaer sammen med begeistrede tilhengere. Det skjedde for eksempel da Modi inviterte Trump på en fest i Houston i Texas i september 2019. Slik diskuterer de også politikk mer direkte enn via mellomstatlige organisasjoner som FN.

Modi har ikke alltid kunne besøke USA. Han ble svartelistet fra å reise dit i 2005 fordi han satt ved makten i delstaten Gujarat da det ble gjennomført et omfattende angrep på og massakrer av muslimer i 2002. Modi har aldri vedgått at han har hatt noe med angrepene å gjøre, og har i stedet sagt at drapene skjedde fordi folk ble opprørte da en jernbanevogn med hindupilegrimer ble påtent i februar 2002.

Flere innlegg om forskningsdagene:

Les også

Hvem eier dine gener?

Hvorfor han ikke mobiliserte politi og sikkerhetsstyrker for å hindre massedrapene er uklart. Gujarat fremsto under Modi som et laboratorium for ytterliggående hindunasjonalisme. Det vekket derfor bekymring i India, især blant muslimer og kristne, at han ble valgt som landets statsminister. Forut for valget i 2014 fremsto han imidlertid som en mindre korrupt leder enn det gamle kongresspartiet, som da var skjemmet av store korrupsjonsskandaler.

Handlingens mann

India har gjennomgått betydelige endringer siden 2014. Radikale hindunasjonalister har friere tøyler til å utøve press og vold overfor politiske motstandere. I tillegg har Modi og den hindunasjonalistiske regjeringen gjort flere dramatiske beslutninger utenrikspolitisk, økonomisk og juridisk. Modi er en politisk leder i et velorganisert nettverk av hindunasjonalistiske bevegelser i både India og utenlands, som i USA og Europa. Som politisk leder ønsker han å fremstå som en handlingens mann. Dette innebar blant annet å egenhendig annullere verdien av store pengesedler på en og samme kveld, noe som hadde stor betydning for mange av landets innbyggere – ikke minst de mange på landsbygden som sparte pengene sine hjemme fremfor i banken.

Under hans ledelse har regjeringspartiet også delt det indisk-okkuperte Jammu og Kashmir i to ulike delstater, i strid med internasjonal lov. Det er også vedtatt nye regler for mottak av flyktninger fra nabolandene der muslimer ikke ønskes velkommen til India. Diskriminering på grunnlag av religion bryter med sentrale prinsipper i den indiske grunnloven om at det skal være likhet mellom landets innbyggere.

Modi har direkte kontakt med medlemmer i den hindunasjonalistiske bevegelsen ved blant annet ved å være synlig og til stede på sosiale medier, som når han tvitrer til sine 62 millioner følgere. Men den politiske utviklingen i India preges også av at statlige institusjoner ikke stopper volden mer effektivt. Pågående hindunasjonalister karakteriserer sine politiske motstandere som anti-nasjonale, og denne anklagen brukes mot borgere som forsvarer de demokratiske grunnlovsrettighetene.

I denne situasjonen fremstår det viktige rettssystemet stadig svakere, preget av politisk makt og underordnet et autoritært regime som undergraver ideen om likhet og frihet i grunnloven fra 1950.

(Dette er ett av flere innlegg i anledning Forskningsdagene fra 16. til 27. september)

Kommentarer til denne saken