Klokken 10 legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram sitt første egne statsbudsjett.

Både han og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har gjentatte ganger advart om at dette budsjettet vil bli av det stramme slaget. Mange kommer til å bli skuffet, har de ettertrykkelig påpekt. Begreper som «ansvarlig økonomisk politikk» og «redusert oljepengebruk» har blitt nevnt hyppig.

Da regjeringen la fram sin politikk for det neste stortingsåret i mandagens høytidelige åpning av Stortinget, var de stigende prisene og krigen i Ukraina et gjennomgående tema.

– Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden, sa kongen på vegne av regjeringen.

– Tøffe tak

Alt dette ligger som bakteppe når statsbudsjettet skal legges fram torsdag. I går sa Støre til NTB at det gjennom hans tid i regjering og Stortinget i 20 år aldri har blitt tatt tøffere tak enn det regjeringen gjør i dette statsbudsjettet.

– For første gang på flere tiår møtes vår del av verden av inflasjon. Hvis den biter seg fast på et høyt nivå, får vi store problemer. Da må vi ta tak tidlig, og de takene er det tøffe å ta, sa Støre.

SV er regjeringspartienes foretrukne forhandlingspartner om budsjettet og sitter dermed på nøkkelen til å sikre flertall for budsjettet i Stortinget.

SV-leder Audun Lysbakken har lovt regjeringen at det blir harde tak i budsjettforhandlingene, og partiet har varslet at de vil lete etter en tydelig klimaprofil i statsbudsjettet når det legges fram.

Fakta om nøkkeltall i statsbudsjettet

Årets tall i parentes.

  • Foreslått oljepengebruk i 2022 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 316,8 milliarder kroner (335,1), altså 18,3 milliarder kroner mindre enn i år.
  • Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,5 (2,6)
  • Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): - 0,6 (- 1,2)
  • Ventet ledighetstall i 2023: 1,7 (1,7)
  • Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 1,7 (2,9)

Kilde: Finansdepartementet

Ukraina-tiltak

Krigen i Ukraina har ført til den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen Europa har sett på 60 år. Det har fått konsekvenser for det norske forsvaret.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har lovt mer penger til Forsvaret i statsbudsjettet med en tydelig styrking av Forsvaret. Detaljene rundt dette er imidlertid ikke blitt kjent på forhånd.

I tillegg har regjeringen økt støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner i 2022 og 2023, hvorav 3 milliarder skal gis til neste år.

Skattegrep

Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen og øke grunnrentebeskatningen samt innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. I alt vil dette øke skatteinntektene med 33 milliarder kroner årlig.

De omfattende grepene skal tette hullene i statsbudsjettet. Kostnader til strømstøtte og forsvar og stadig økende utgifter til folketrygden gjør det nødvendig å skaffe nye inntekter, var budskapet da Støre og Vedum la fram forslaget i forrige uke.

Det vil komme en sekspunktsplan for strømsparing, ifølge NRK. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem.

Statsbudsjettet vil også inneholde en rekke andre skattegrep, deriblant heving av utbytteskatten i tillegg til inntektsskatt for dem som tjener over 750.000 kroner, ifølge Aftenposten.

Fastleger, kulturliv og dieselavgift

690 millioner kroner vil gå til å styrke fastlegeordningen, ifølge VG. Samtidig kan Folkehelseinstituttet (FHI) vente seg et kraftig kutt, ifølge Aftenposten , som skriver at det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.

Kulturlivet, som har lagt to krevende pandemi-år bak seg, har blitt advart om at mange av regjeringens kulturløfter fra Hurdalsplattformen vil bli satt på vent. I fjorårets budsjett gikk cirka 0,9 prosent av statsbudsjettet til kultur, og andelen vil ikke bli høyere i årets budsjett, har regjeringen varslet.

Dieselavgiften vil bli kuttet med 1,3 milliarder kroner, har Dagbladet skrevet. Avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.

Samtidig legger regjeringen opp til gratis barnehageplasser til alle som bor i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, ifølge NRK.

(©NTB)