Regjeringa tar i bruk gulrot og pisk for å få strømselskapene til å levere rimelige fastprisavtaler til folk og næringsliv fra 1. januar. I tillegg må endelig utenlandske vindkraftselskap betale ordentlig for å bruke norske naturressurser. Regjeringas grunnskattegrep er kraftige grep for nasjonalt eierskap til naturressursene våre - og verdiskaping på naturressursene våre i form av rimelig strøm.

Regjeringa har lenge varslet at en kommer til å gjennomføre en grunnrenteskatteendring for å gjøre det mulig for strømselskapene å tilby rimelige fastprisavtaler til folk og næringsliv.

Fra 1. januar av vil strømselskapene betale grunnrenteskatt på den avtale fastprisen, ikke spotprisen. Dette fører til at strømselskapene ikke lenger tar risiko opp mot at strømprisen kan skyte i været, slik den har gjort den siste tiden, men bare den stabilt lave produksjons- eller innkjøpsprisen. Når regjeringen varslet grepet var strømselskap ute og forespeilet at skatteendringen kan gjøre at de kan tilby fastprisavtaler til under 70 øre per kilowatt.

Markedskreftene må tøyles

Den siste tiden har imidlertid flere strømaktører sådd tvil om hvor rimelige fastprisavtaler de kan tilby. Derfor gjør regjeringa et skattegrep for at det skal bli dyrere å selge strøm til over 70 øre per kilowatt.

De som selger strøm til over 70 øre per kilowatt må betale et høyprisbidrag på 23 prosent av inntekten. Et kraftig politisk grep for å tøyle markedskreftene slik at folk og næringsliv igjen får tilgang på rimelig kraft.

Grunnrenteskatt er bra for investeringer

Grunnrenteskatten økes også, slik skatteinntektene fra de store inntektene kraftprodusentene våre nå opplever totalt økes med rundt 29 milliarder kroner. Med en grunnrenteskatt på 45 prosent vil staten betale for 45 prosent av kostnaden ved opprusting av vannkraft – og ta 45 prosent av gevinsten. Slik legger vi til rette for mer kraft i Norge – og at inntjeninga på den tilfaller fellesskapet.

Skatt for utenlandske vindkraftoperatører

Utenlandske vindkraftoperatører i Norge har så langt bare betalt en produksjonsavgift til vertskommunen sin. Nå dobles produksjonsavgiften, og vindkraftselskapene må betale en grunnrenteskatt på 40 prosent.

Grunnrenteskatten kjenner ingen landegrenser. Skatten fjerner derfor invitasjonen til utenlandske eiere. Grepa regjeringa gjør innen vindkraft dobler kompensasjonen til lokalsamfunna som tar kostnaden for utvinning av vindkraft, og gir felleskassa inntekter for å drifte velferdsstaten vår.

De som har mest må bidra mest

Selv om høye strømpriser, høye gasspriser og lavere arbeidsledighet øker statens inntekter neste år, stiger utgiftene mer. De store økingene kommer innen pensjon, velferd, strømkompensasjon, satsing på beredskap og mottak av flyktninger. Derfor må de som har mest bidra mer.

Når skattegrepene i tillegg tilrettelegger for investeringer, nasjonalt eierskap og rimelig kraft er ikke valga bare tøffe. De er riktige. For vi skal ha et solidarisk Norge med nasjonal kontroll over naturressursene våre. Et Norge med små forskjeller og sterke lokalsamfunn.

Les også

Er høye strømpriser kun til besvær?