Styret i Helse Møre og Romsdal HF, (HMR) har ingen betenkeligheter med å sette HMR i en svært usikker økonomisk situasjon. Ut ifra dagens økonomiske bilde kan det se ut som utviklingen i 2020 var på rett vei. Dette har likevel flere sammenfallende årsaker som i all hovedsak skyldes pandemi-situasjonen. Helseforetaket ble tvunget til alternative behandlingskonsultasjoner sammen med relative store tilleggsbevilgninger fra stortinget (ca. 300 mill, i tillegg til sysselsettingstiltak på nærmere 50 mill). Det å bruke driftsåret 2020 som grunnlaget for å bedømme den økonomiske bærekraften i Helseforetaket, er å lure både styremedlemmene og befolkningen.

Jeg vil minne om analysen for økonomisk bærekraft, som ble lagt frem sammen med lånesøknaden til Stortinget i 2016. Den var en strippa bærekraftanalyse, der bare Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) var lagd inn som kostnadsindikator. Helseforetaket har mange andre store økonomiske utfordringer, blant annet utviklingsplanen for Ålesund og Volda sjukehus som heller ikke var innbakt for en helhetlig kostnads bilde for HMR. Den gangen slo Helse Midt-Norge RHF (HMN) fast at SNR-prosjektet ikke hadde bærekraft alene, bare sammen med støtte fra HMN. I tillegg kom det omstillingskrav tilsvarende kr. 300 mill som foretaket skulle spare/effektivisere frem til 2022. Ingen av de omfattende omstillingstiltakene i bærekraftanalysen er innfridd.

Utopiske krav

Ut ifra situasjonen både da og senere har vi sett at omstillingskravene har vært utopiske, og urealistiske å gjennomføre. HMR har i denne perioden ikke hverken spart eller effektivisert for 300 mill kroner, men derimot har helseforetaket gått på underskudd siden 2011, som nærmer seg en milliard. Etter 2016 har HMR fått lån fra HMN for å fornye fasaden på Ålesund sjukehus som holdt på å falle ned, med kr.300 mill, sammen med lån for å oppgradere strømforsyningen i Ålesund. HMR har også i arbeidet for ny utviklingsplan sett et behov for kr. 400 mill for oppgradering av Ålesund sjukehus. Dette er med på å øke lånerammen utenom SNR med over en milliard.

Jeg blir noe forundret over at styret kan mene at HMR har økonomisk bærekraft, ut ifra den økonomiske stillingen HMR befinner seg i, med underskudd siden 2011. Unntaket er 2020. Vi snakker her om å øke den totale lånegjelden for HMR med mer en to milliarder, sett i forhold til analysen for økonomisk bærekraft i 2016, der skuta ikke bar uten hjelp fra HMN, og en betydelig omstillings-innsparing.

Den økonomiske bærekraftanalysen som ble lagt frem på styremøte den 21. januar 2020, kan i beste fall kalles «Bukken og havresekken», og bærer preg av «tenk på et tall». I tillegg plusset styreleder på summen for SNR med 100 mill, over bordet, etter at administrasjonen hadde økt behovet for lån utover det som var planlagt, med flere hundre millioner. Er det noen som snakket om ansvarlighet i dette styret?

Uansvarlig

Vi snakker her om skattebetalerne sine penger. Dette er heller ikke godt nok, med tanke på ansvaret for den helhetlige helsetjeneste i Møre og Romsdal. De fleste økonomer vil betrakte dette som uansvarlig. Selv med den optimale omfordelingen av økonomi som HMR kan forvente seg etter Magnussen 2, vil dette være krevende og risikofylt. Det vil overraske meg om ikke HMN setter større krav til å analysere den økonomisk bærekraft, enn det HMR gjør. Befolkningen i Møre og Romsdal krever at styre og administrasjonen opptrer redelig og ærlig og ikke setter spesialisthelsetjenesten i spill. Med dette som bakteppe må en kreve at administrasjonen og styret kvalitetssikre vedtakene så vi ikke risikerer å få store overskridelser på grunn av hastverksarbeid i en tid da alle presser på for et nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal, for enn hver pris.

Investeringsmidler for Ålesund sjukehus på kr. 400 mill, vil knapt holde til å gjøre noe med prekærsitasjonen for Mottak og Intensiv. Resten av sjukehuset som er 50 år i år, vil måtte klare seg med de gamle fasilitetene og dobbeltrom i uoverskuelig fremtid. Nedbetalingstiden for SNR er 35 år, så det er lett å se hvor dette bærer av sted for Sunnmøre.