Sjøauren som forsvant

To sjøaurer sto i et av garnene som ble beslaglagt av naturoppsynet i 2017.  Albert Kristoffer Rokstad gjer seg noen refleksjonar om kvar sjøauren blei av.

To sjøaurer sto i et av garnene som ble beslaglagt av naturoppsynet i 2017. Albert Kristoffer Rokstad gjer seg noen refleksjonar om kvar sjøauren blei av. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTyvfiskere riisikerer høye, bøter og flere år i fengsel.

Dette er overskrifta i eit stykke frå tirsdag 7. juli med oppsynsmann Olav Inge Edvardsen i Statens naturoppsyn. Dette gjelder setting av auregarn, noko som skulle ha vore dagligdags, så troskyldig som det ein gong var!

Det hendte for ein vinterkveld sida, det var ein reportasje ein kveld i TVen om to menn i Alta-elva i Finnmark som hadde oppsyn foran oppgangen av gyteferdig laks, Dei fann garn som var satt ulovleg der laksen skulle gyte.

De viste fram dolper i sanden som skulle egne seg for at rogn og mjælke skulle ligge i fred for straum og uro. Dette var på forhånd tillordna av den gyteferdige fisken, Men til tross for dette var det kommet ulovlige garn i elva. Karene heldt fram om at å sette garn på slike plasser, til undergang for fisken.

Men derimot å sette garn i sjøen var det ikkje nokon fare med.,Det gjer ingen skade! Dette gjentok disse to oppsynsmennene ettertrykkeleg eit par gonger.

I fjor sumar var det også ein artikkel I avisa om ein som hadde satt eit auregarn på Råket, antagelig i all troskyldigheit eller etter gamal vane. Også den gongen var det et stort oppslag i avisa om ran på fellesskapets goder, som det så fromt heiter.

Den gongen var det eg kom til å tenke på mine unge år da alle kunne sette auregarn, dersom vi hadde tid og stunder til litt fritid. Underskrevne vaks opp åleine på garden, og dette krevde mykje nødvendig arbeidshjelp og lite fritid. Men søskenbarna ute på Bergheim, som måtte ta sin hovedinntekt frå sjøen, synte meg om setting av auregarn. Der var det 3-4 småbruk som lå side om side. Alle haddde kvar sin auregarnplass.

Enkelte gonger vart det også min sjanse til sette auregarn. Aure var det alltid rundt omkring, som spratt opp i sjøen. Her på Rokstad er det grunn elvesandelv. Far fortalde at sjøauren ikkje kom over Fossen. Der kverna hadde stått kunne vi alltid dra sjøaure.. Der beit det alltid fisk.

No er det gått altfor mange år uten at vi kan sjå livstekn til fisk i elveosen eller sjøkanten.

Alltid har det vore småfisk i den 1 km lange og grunne sjøelva, småfisk som flyndre ,små og litt halvvoksne ålunger. I dag finnes det ikkje små flyndre over 2 cm. Alt ser ut for å bli borte etter kvart som det vokser til. Flyndra er f.eks borte over 3 meter djupne langs heile fjorden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags