Sitkagran og utenlandske treslag

Av
DEL

MeningerUtenlandske treslag dekker samlet 0,6% av Norges skogareal, men bidrar på grunn av svært stor bindingseffektivitet med en årlig binding på ca. 900 000 tonn CO2, og der samlet binding er estimert til å representere en verdi mellom 7,7 og 12,6 milliarder kroner.

Det hersker, så langt vi kjenner til, ingen faglig uenighet om at den norske skogen årlig binder opp mer enn halvparten av de innenlandske klimagassutslippene på 51-54 millioner tonn CO2. De senere år har årlig nettoopptak i norsk skog vært på i underkant av 30 millioner tonn CO2. Et formidabelt opptak og binding i norsk skog er direkte knyttet til den skogbehandlingen som har vært ført de siste 70 år, der skogreising og bedret skogskjøtsel har gitt store effekter. Store investeringer i ny skog er nødvendig for å opprettholde høy CO2-binding fremover. Skogforvaltning og bidragene fra norsk skog er suverent den viktigste enkeltfaktor i vårt nasjonale karbonregnskap.

Norge har utenlandske treslag på i underkant av 700 000 dekar, ca. 0,6% av det skogdekte arealet. Stående volum av utenlandske treslag utgjør 11,5 mill, m3. Om lag 90% av kulturarealet finnes langs kysten i skogreisingsstrøkene, fra Vest-Agder i sør til og med Troms i nord. Så godt som alt areal er etablert før 1990. Sitkagran og lutzgran utgjør ca. 500 000 dekar eller nærmere 70% av samlet areal med eksotiske treslag innenlands. Gjennomsnittlig binding i utenlandske treslag i kulturfelter plantet i Norge ligger på ca. 3,5 tonn C/ha/år eller totalt 900 000 tonn CO2 per år. Dette innebærer at de utenlandske treslagene som dekker 0,6% av skogdekket areal står for 3,2% av den norske skogens samlede CO2-opptak. Kort sagt: de utenlandske treslag er mer enn 5 ganger mer arealeffektive i å binde CO2 sammenlignet med våre hjemlige treslag.

La dere ikke lure av pøbelgran

Kva for eit tre veks fortast?

Plass til mer sitkagran

Bruken av arealene framover. De statistiske oppgavene fra Landskogstakseringen angir at potensialet for binding på norske utmarksarealer på ingen måte er godt utnyttet. Det skjer for tiden omfattende avvirking av sitkagran og andre utenlandske treslag, mens foryngelse av arealene fremstår uavklart. En langsiktig innrettet forvaltning av karbonlageret i skog med fortsatt høy C-binding innebærer at man fremover må sikre etterveksten gjennom planting, særlig på de mest produktive arealene. I dag er gjenplanting av kulturfeltene svært utilfredsstillende, der 1/3 av alt kulturarealet på Vestlandet og nærmere 75% av kulturarealet i utenlandske ikke blir gjenplantet, stikk i strid med de krav som lovverket stiller opp.

Sitkagrana brukes i dag til alle typer sluttprodukter av skog på samme måte som norsk gran og furu brukes i Skandinavia og resten av Europa. I tillegg til sagtømmer til konstruksjonsvirke av alle dimensjoner og kvalitetsklasser brukes sitkagrana til stolper, påler og laft, innvendig og utvendig panel, dører, lister og vinduer, finer, limtre og massivtre, en lang rekke trebaserte bygningsplater, mekanisk tremasse til papp og kartong, flis og pellets til bioenergi. Sitka inneholder mye godt sukker som kan anvendes til biodrivstoff, eller fermenteres til SCP (single cell protein). Dette proteinet har tilnærmet lik aminosyre-profil som fiskemel. Skretting vil bygge en fabrikk i Nederland for å produsere soldatfluer som kilde, og de var ikke interessert- ha samtaler for å ta i bruk cellulosebasert sukker fra sitkagran- som ville virket mer bærekraftig for de som er kjøpere av oppdrettslaks. Teknologien (fraksjonering av sukker og lignin fra sitka) er i disse dager oppe går i industriell skala. I tillegg kommer det store verdier fra ligninet som biprodukt.

Spesielt for sitkagran er dessuten egenskapene med ekstra styrke i forhold til vekt. Derfor brukes den ofte til en rekke spesialprodukter med høye krav. Dette kan være deler til glidefly og sportsfly, båtskrog, master i seilbåter, konkurranseårer for padling og roing, turbinblad i vindmøller, stiger, leidere, trapper og stillaser. Noen kjenner kanskje også til at sitkagrana er blant de mest etterspurte treslagene til piano- og gitarproduksjon.

Ole Kårvåg, leder Møre og Romsdal Skognæringsforum

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags