De ansvarlige for byens Opera, må jeg gi honnør til ettersom de nok en gang hadde hentet inn i en dyktig dirigent. Til «Nøtteknekkern» i 2019 hentet de inn den dyktige og engasjerende dirigenten Catrine Winnes, og til årets 17. mai konsert – eminente Tom Ole Elgsaas.
Til jubileumskonserten hentet de inn Nils Erik Måseidvåg fra Stavanger. Måseidvåg regnes som et at de største dirigenttalentene i Norge, og har allerede rukket å dirigere både London Symphony Orchestra og Rotterdam Sinfonettia. Han bare klinet til fra første taktslag. Samspillet med dirigenten og orkesteret er alfa og omega. Det var både interessant og morsomt å se hvordan orkesterets dyktige og presise trommeslager Robert Sztorc hele tiden fulgte dirigenten med årvåkent blikk. Når Måseidvåg markerte, slo Sztorc like presist/kjapt som når Karsten Warholm forlater startblokken på 400 meter hekk etter en perfekt start.
Jubilerer med italienske toner i Festiviteten: – Gleder oss til en storslagen bursdagsfeiring
Jeg er ingen profesjonell anmelder og ikke så bevandret i klassisk musikk, så italieneren Ottorino Respighi var et ukjent navn for meg. Det var derfor fint å bli kjent med musikken til Italias ledende komponist fra tidlig på 1900-tallet. Han var utdannet lærer, var fiolinist og forsker.
Dessverre døde han bare 56 år gammel av en infeksjon inne i hjertet i 1936. Men musikken hans lever videre og Sinfonettiaen framførte hans verk «Trittico Botticellanio» 1., 2. og 3. sats på en kraftfull måte. Både musikkyndige og de som ikke er så kyndige som undertegnede, vil høre at dette orkesteret er svært godt samspilte. Etter min vurdering er det få svakheter – om noen i det hele tatt.
Videre spilte de «Napoli» av Herman Bellstedt, født i Bremen i Tyskland i 1858. Han var en berømt kornettist og komponist. Jeg viste heller ikke hvem han var, men jeg kjente igjen musikken umiddelbart da orkesteret satte i gang.
Til å framføre dette verket, hadde de klart å få tak i 13 år gamle Florian Rademacher Krogsæter ifra Vestnes. Han er allerede blitt et godt kjent navn i Norges musikkmiljø. I 2019 ble han « Årets musiker» i ungdommens musikkmesterskap. Han har vært solist med KORK på «Ønskereprisen» på NRK, Spilt sammen med HM Kongens Garde Musikkorps og med Luftforsvarets Musikkorps.
25 år med Operaens Sinfonietta
Inn på scenen kom en ung herremann ikledd smoking og med tversoversløyfe – og et nypusset althorn tett inntil seg. Stille, beskjeden og en ydmyk ungdom. Han tok publikum med storm umiddelbart. Jeg ble helt bergtatt av hvor dyktig han var. Kraftfullt og presist. Publikum var overbeigeisteret over hans eminente spill og teknikk.
Med påfølgende trampeklapp. Jeg vet ikke om han er i «verdensklasse», men i mine ører var han det. Dersom han fortsetter å øve og spille som han gjør, vil han i hvert fall bli det om få år.
Det som er like fascinerende som selve musikken, er å se på musikerne når de spiller, kroppsspråk og teknikkene de benytter. Det være seg å se på fiolinistene Trond Harald Saltnes og Odd Sonntag og deres raske fingerbevegelser og konsentrasjon og til å se Jasmina Zivic sin måte å spille fløyte på. Hun spilte for øvrig svært godt.
Zhala Aliyeva er svært dyktig til å spille cello, men det er like morsomt å se hennes energiske og kraftfulle måte å spille på. Hun utstråler ekte spilleglede – smilende og blid. Du blir regelrett glad når du ser henne sitte der med sin cello – og gir honnør og smil til sine kollegaer og til publikum. Hun ærer sine musikkollegaer på en fin og vennlig måte. Slik skal det være.
Musikk handler blant annet om å fange publikums interesse og engasjement. Jeg synes orkesteret klarer dette på en utmerket måte. Så all honnør til dere alle som laget denne flotte festforestilling.
Når det lages en forestilling, er du alltid avhengig av mange andre. Du gjør aldri noe helt alene. Du trenger noen til å selge billetter, du trenger noen til å lage god lyd, noen til å sørge for god og riktig belysning og noen til å selge inn forestillingen etc.
Det er et ordtak som sier: «Æres den som æres bør».
Så takk til dere alle.