Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi nærmer oss en beslutning når det gjelder det som skulle bli storstua i Kristiansund og regionen. Etter en nedskaleringsprosess som har foregått omtrent helt lukket for omverdenen bortsett fra glansbilder på internett og i media. Gjentatte forespørsler fra flere om å få innsyn i tegninger og konkrete data har blitt møtt med unnfallenhet.
Her skulle dragkampen om kvadratmetrene mellom fire brukere holdes unna det offentlige rom. Men hvem inne i denne prosessen talte bysamfunnet og publikums interesser når det gjelder den delen av prosjektet hvor publikum skal møte kunsten – scenen og salen. Ingen!
Her ender vi opp med en scenebredde som umuliggjør større oppsettinger, lage et konsertpodium for større gjestende orkestre, og en publikumskapasitet på 426-440 som er fattige 3(17) flere enn den kapasiteten Festiviteten hadde med 423 før den siste ombyggingen når orkestergraven er i bruk.
Fåfengte forsøk
Etter alle fåfengte forsøk på å få innblikk i hva som foregikk, dukket det like før jul opp et tall på publikumskapasitet. Det resulterte i medieoppslag og en mulig åpning for innsyn. Daglig leder i OMKK inviterte sågar til engasjement og konstruktive innspill i saken, men fremdeles var jo tegninger helt utilgjengelig for omverdenen. Ikke før like over nyttår da en gjennom helt uoffisielle kanaler endelig fikk se hvilke skisser og størrelser man hadde landet på.
Det åpenbarte jo straks etter vår mening hvor skoen trykket, men også at den totale bygningstekniske løsningen som var valgt ga rom for enkle justeringer på sal scene som kunne bedre både scenebredde og publikumskapasitet. Med tre kubiske bygningskropper ved siden av hverandre og muligheter til justeringer både mot vest og nord ville små justeringer av vegger mot vest og nord være enkle løsninger. Prosjektet befinner seg fortsatt på tegnebrettet.
Innspill og kontant avvisning
Vi spilte derfor inn forslag til en justering av en vegg to meter vestover. Det ville gitt en økning på ca 100 seter. Det samme vil en justering mot nord gjøre.
Reaksjonen på innspillet var mildt sagt skuffende. Det ble riktig nok kommentert med at det var mulig med justeringer, men ble likevel avvist. På tross av honnørord som fint engasjement osv så er følelsen av å ikke skulle blande seg inn i dette det som sitter igjen. Den følelsen forsterkes jo også av prosjektledelsens «innsalg» med bilde-animasjoner til ordførerne på Nordmøre og til politikerne i Kristiansund bystyre. Her skal tydeligvis alle beslutningstakere overbevises og begeistres før alle data i et saksgrunnlag er tilgjengelig i forkant.
Sjokkerende
Men det som virkelig både overrasker og sjokkerer er at temaet om publikumskapasitet i den store salen ifølge daglig leder ikke har vært gjenstand for vurdering, debatt eller vedtak i styret i OMKK! Og det oppgis som grunn for at han ber om forståelse for at det er unaturlig å gå videre med forslag om kapasitetsøkning.
Her skal en bygge byens og regionens storstue for de neste 100 årene, og så har ikke størrelsen på selve storstua vært tema. Helt ufattelig.
De fleste andre kvadratmeter til de fire brukerne av bygningskomplekset kunne vært bygget og funket i neste alle slags utforminger. Men samlingspunktet – «storstua» – som jo er selve Normoria, har ikke vært gjenstand for vurdering av kapasitet og funksjon. Helt ubegripelig.
Daglig leder i OMKK avslutter sine kommentarer på innsendte forslag slik:
«Gitt prosjektet er i en situasjon hvor vi har oppfylt brukers og eiers ønsker om antall sitteplasser samtidig som at vi må ta ned kostnadene i prosjektet ser jeg ikke at jeg har mandat til å gå videre med din henvendelse.»
Da er jo spørsmålet: Er det gitt at eiers ønsker om antall sitteplasser virkelig er oppfylt? Hvem har i så fall formulert og vedtatt det i et mandat? Og hvem har på vegne av den 5. bruker – publikum – sagt sitt?
Hva saken dreier seg
1. Bredde i sceneåpningen for større produksjoner, og slik at større orkestre kan bruke scenen som konsertpodium. Slik skissene ser ut i dag er åpningen begrenset til 13 meter. I normalt oppsett vil et minimumsbemannet Oslo Filharmoniske trenge 15-16 meter. I tillegg vil besøk av større ensembler som ballett og show ha behov for større bredde. Operahuset i Nordfjord har en bredde på 14 meter.
2. Publikumskapasiteten i salen. Slik den er skissert nå er det 425 når orkestergraven er i bruk og 95 flere når orkestergraven lukkes og brukes til publikum. Til sammenligning har salen i Nordjord 488 plasser når orkestergraven er i bruk.
Etter vår vurdering kan begge disse forholdene forbedres uten de store omkostninger om de gjøres nå før uttegning og bygging. Vi spiller derfor inn et nytt forslag til den politiske prosessen til vedtak. Forslaget er også sjekket ut med byggtekniske fagfolk, og betegnes som normale justeringer fram mot ferdig prosjekt både byggteknisk og kalkulatorisk. De få metrene en trenger til utvidelser finnes uten i vesentlig grad å forstyrre utformingen på de øvrige rom i bygningskomplekset. Her blir det ikke snakk om kostnader, men om vilje eller ikke vilje til å gjøre det.
Produksjon, markedsføring og salg
Prosjektet selges jo inn som det store løftet for Kristiansund som regionsenter. I tillegg til de tekniske mulighetene trenger jo Normoria fra dag 1 også et attraktivt program som kan trekke publikum fra en stor omkrets. Til det trenges en ledelse som kan produsere, organisere og selge. I sammenlignbare prosjekter i Norge er denne ledelsen på plass samtidig som prosjekteringen starter. Så vidt vi kan observere er ikke en slik ledelse konkretisert ennå. Om ikke det er på plass før en vedtar byggingen risikerer en å komme bakpå fra starten av når det gjelder et attraktivt publikumstilbud.
Smålåten eller vekstimpuls
Det bygges ikke en storstue for en by og en region ofte. Sist var det Festiviteten for 108 år siden. Med den som utgangspunkt ble Kristiansund norges «operaby», både som modell for en folkelig framvekst av kunsten, og som eksempel, inspirasjon og pådriver for andre steder.
Og det var jo det som utløste 300 mill statlige og regionale investeringskroner for å gi institusjonen bedre sal/sceneforhold å utvikle seg i. Men den skissen som foreligger gir ingen økning i salstørrelse sammenlignet med for 100 år siden, bare litt bedre sceneforhold.
Ingen andre steder i Norge vi kan sammenligne oss med har fått et statlig/regionalt tilskudd i den størrelsesorden. Da er det nesten utrolig å prestere å bygge den nest minste av alle de salene/scenene det spilles opera på i Norge. Det signaliserer etter vår mening at Kristiansund ikke lenger har nasjonale ambisjoner på operafronten i Norge. Den som i fullt alvor mener at byen fortsatt aksler ledertrøya i denne sektoren, er ikke godt nok orientert.
Hvis en ønsker at hjørnesteinsbedriften i byen og regionens kulturliv skal ha nasjonal utviklingskraft i årene som kommer, må en i alle fall ha plass og rom å utvikle seg i.
Ikke det store løftet
Oppsummert er det berettiget å omtale foreliggende skisse og opplegg som smålåtent, og veldig trist å høre at en må være fornøyd med det en får, med begrunnelse i at det finnes flest hverdager.
Men det finnes fremdeles løsninger til forbedringer om eierne vil. Prosjektet er fortsatt bare streker på et papir.
Foreslår 626 seter i Normoria: – Her er det snakk om å ville det eller ikke
