Sykelønna - igjen

Artikkelen er over 17 år gammel
DEL
Arbeidsminister Victor D. Norman truer med å kutte i sykelønna alt neste år dersom ikke sykefraværet går ned. Trusselen er ikke ny. Tilsvarende meldinger har kommet fra regjeringshold tidligere. Bakgrunnen er kjent: Det største regjeringspartiet er motstander av at alle skal ha full lønn under sykdom, og mener at økt fravær styrker argumentene for kutt.
«Verdens beste sykelønnsordning» er dyr. Men ingen andre land har så god råd som Norge til å holde seg med den. Den er en viktig grunn til at Norge er «verdens beste land» å bo i. Den er et viktig virkemiddel for utjevning av levekår. Den hindrer at de som er mest syke, de med de fysisk hardeste og ofte dårligst betalte jobbene, får en økonomisk tilleggsstraff når de blir syke. Arbeidsministerens trussel er en trussel om å gjeninnføre økte forskjeller.
I fjor høst inngikk regjeringen Stoltenberg og partene i arbeidslivet en avtale som har som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent innen 2005. I første halvår i år fortsatte fraværet å øke. Det er begrunnelsen for Normans trussel. Men virkemidlene i avtalen er ikke tatt i bruk før i det siste. Noen av dem kom på plass så seint som 1. juli. Det er derfor først neste år at en kan forvente at kurven snur. Å bruke tallene fra første halvår i år som bekreftelse på at virkemidlene i avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke virker, blir feil. Statsrådens trusler kan heller virke i motsatt retning. Som direktør Per Terje Vold i Prosessindustriens landsforening (i NHO) sier til Dagens Næringsliv bidrar slike utspill til å stikke kjepper i hjulene på det arbeidet som er satt i gang. Han ber om ro omkring sykefraværsavtalen slik at den kan få virke.
De som er motstandere av at alle skal ha full lønn når de blir syke, viser gjerne til at sykefraværet sank i Sverige da det ble innført en karensdag, altså at man ikke får lønn første sykedag, i 1993. Da var den økonomiske krisen hos våre naboer stor, og ledigheten høy. Siden har det gått bedre i Sverige. Flere har kommet i arbeid, faren for å miste jobben er blitt mindre. Og Sverige er blitt det landet i Europa med det høyeste sykefraværet. Norge og Nederland kommer på de neste plassene.
Det bekrefter at det ikke er økonomiske straffetiltak som reduserer fraværet. Nivået på sykefraværet henger mer sammen med sysselsettingsnivået, følelsen av trygghet på jobben og den generelle tilstanden i økonomien. Høy sysselsetting betyr at flere av dem som faller utenfor i dårlige tider kommer i jobb. Flere eldre og flere kvinner er i betalt arbeid. Flere funksjonshemmede har jobb. Kutt i sykelønna gjør ikke folk friskere. Men det kan gi plass for skattelette. Hvis det er det som er viktigst.

Artikkeltags