RIBBES FOR OPPGAVER

Artikkelen er over 17 år gammel
DEL
Regjeringen vil gi fylkeskommunene dødsstøtet. Annerledes kan man vanskelig tolke stortingsmeldingen om den framtidige oppgavefordelingen mellom kommuner, fylkeskommuner og stat som kommunalminister Erna Solberg la fram fredag. Her blir fylkeskommunen i virkeligheten ribbet for det aller meste av det politiske innhold som gir den berettigelse og makt som et selvstendig forvaltningsnivå mellom staten og den enkelte kommune.

Spørsmålet blir så: Hvem skal da sørge for å opprettholde et regionalt og lokalpolitisk korrektiv til en sterk statsmakt lokalisert i regjeringskontorene i Oslo?

Det er ingen tvil om at det er Høyre og kommunalminister Erna Solberg som har trukket det lengste strået i denne saken. Høyres mål har lenge vært å legge ned fylkeskommunene. Bak den tilsynelatende enigheten i regjeringskollegiet ligger det en langvarig politisk dragkamp. Da Stortinget i fjor sommer bestemte at staten skulle overta de fylkeskommunale sykehusene, ble fylkespolitikerne lovet nye oppgaver. Blant annet skulle de ta over ansvaret for landbruks- og miljøpolitikken fra Fylkesmannen, som er statens forlengede arm i fylkene. Dette kunne sammen med oppgavene på vei- og skolesektoren ha gitt fylkespolitikerne en viss basis for å drive overordnet politikk på regionalt nivå.

Men dette har Bondevik-regjeringen senere distansert seg fra, og får støtte fra Fremskrittspartiet. Frp har lenge arbeidet for å kvitte seg med fylkeskommunene.

Som plaster på såret foreslår regjeringen riktignok at fylkeskommunene skal få en rolle som «regional utviklingsaktør». Det betyr i praksis at de får en finger med i spillet i fordelingen av de vel 800 millioner kronene som Kommunaldepartementet i dag forvalter til ulike distrikts- og regionaltiltak. Det er vanskelig å betrakte dette som annet enn politisk skuebrød for å berolige frustrerte lokalpolitikere i KrF.
I motsatt ende vil regjeringen styrke kommunene. De skal blant annet få tilført mer myndighet innenfor landbruksforvaltning, miljøvern, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern. Dessuten skal det etableres forsøk der kommunene kan søke om å overta både de videregående skolene, barnevern og sosiale saker fra fylkeskommunene.
Regjeringens framlegg kommer til å bli vedtatt med hjelp av Frp, men vil naturligvis vekke ramaskrik blant mange fylkespolitikere, ikke minst i KrF og Venstre.

Det er flere positive sider ved regjeringens opplegg. Det gjelder særlig styrkingen av det kommunale selvstyret. Svakheten er at vi mister et regionalt politisk nivå som kan balansere statsmakten på tvers av kommunegrensene. Den gamle fylkesinndelingen i Norge har riktignok på en del områder blitt uhensiktsmessig og er moden for revisjon. Men regjeringen viser ingen entusiasme for å vurdere andre og større regionale enheter. Derimot roper stortingsmeldingen på mer interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger. Dette blir det nå en passende oppgave for lokal- og fylkespolitikerne å engasjere seg i.

Artikkeltags