Et år etter

Artikkelen er over 17 år gammel
DEL
Et år etter terrorangrepene på USA ligger det som en gang var World Trade Center som et åpent sår i Manhattans skyline. Ingen kommer noensinne til å glemme 11. september 2001. Da ble det blottlagt hvor sårbare de samfunnene vi har bygd omkring oss egentlig er. Slik sett blir verden aldri igjen helt den samme.
Men 11. september fikk neppe den skjellsettende betydningen for den økonomiske og politiske utviklingen i verden som mange ventet og fryktet. I alle fall ikke umiddelbart.
Den viktigste virkningen av de spektakulære selvmordsaksjonene er frykten. Å spre mest mulig frykt er jo også formålet med all terror.
Dessuten fikk USAs stolthet og trygghetsfølelse en alvorlig knekk. Hvor sårbar verdens eneste gjenværende supermakt er, ble understreket av at aksjonene ble rettet mot selve hjertet i USAs finansielle sentrum og mot intet mindre enn USAs forsvarsdepartement i Washington.
I dag har frykten bitt seg fast blant mange amerikanere, selv om dagliglivet smått om senn er i ferd med å vende tilbake til det «normale». De apokalyptiske bildene av tusenvis av mennesker som flykter nordover på Manhattan - vekk fra infernoet ved World Trade Center - har gjort noe med alle.
Men flyangrepene var ikke starten på nye aksjoner mot USA, slik mange fryktet. 11. september fikk heller ikke de ødeleggende økonomiske virkningene som enkelte spådde. Den økte usikkerheten omkring utviklingen i amerikansk og internasjonal økonomi skyldes ikke terroraksjonene. Nedturen var allerede startet da de to flymaskinene braste inn over Manhattan. Og de turbulensene vi har sett på børsene i sommer, skyldes i vesentlig grad de utrolige finansskandalene i USA, ikke terroristene.
Men mest interessant er det at USA og store deler av den vestlige verden for øvrig ser ut til å skille lag i krigen mot terror. Det kan virke overraskende, men gjenspeiler at Bush-administrasjonens politikk er kontroversiell.
I begynnelsen førte jakten på Osama bin Laden og hans terrornettverk den vestlige verden sammen. At NATO for første gang vedtok å effektuere traktatens paragraf 5 om at et angrep på ett av medlemslandene skal ansees som et angrep på alle, var et talende bevis på det. Det var stort sette enighet om operasjonene i Afghanistan.
Men nær sagt alle internasjonale begivenheter og svært mye av det som bestemmer USAs utenrikspolitikk blir nå definert innenfor den rammen som ble lagt 11. september i fjor. Kampen mot terror gjennomsyrer så å si alle sider ved USAs utenrikspolitikk. Den er en viktig del av den omstridte linjen president George W. Bush har fulgt i Midt-Østen. Og den er selvfølgelig drivkraften bak planene om nye angrep på Irak.
Striden om hva som skal gjøres med erkefienden Saddam Hussein i Bagdad slår nå sprekker i det atlantiske og europeiske samarbeidet, der Bush og Blair står mot Schröder og Chirac. Det er et paradoks etter det som skjedde for et år siden.

Artikkeltags