Fredag 5. november varslet regjeringen i sitt forsalg til ekstra-budsjett for 2022 at de ville sette av en årlig milliardpakke på 1,2 milliarder til grunnskolene i kommunene. Det betyr en halv million kroner til alle grunnskolene i landet. På formannskapets møte 26. oktober ble vi forelagt en dreining på 4 millioner fra sektor oppvekst til sektor helse. Dette er vi ikke glad for!

Situasjonen i skolene i Kristiansund er ikke OK. Skolene kjører i dag med merforbruk, og budsjettene er kuttet inn til beinet. Det er ikke mer å hente. Dreiinga av penger løser ingenting for kommunen Kristiansund. Nedgangen i barnetall (som ikke er like høy som først antatt) gir ikke skolene bedre økonomi. Det koster like mye å drifte en klasse med 20 elever som en klasse med 15 elever.

Våre medlemmer forteller at det ikke er nok økonomisk handlingsrom til at de skal kunne gjøre jobben sin. Dette sliter på våre rektorer og lærere.

Ukvalifisert arbeidskraft

Tallene fra Kostra og GSI sier hva kommunen melder inn som planlagt pedagogisk personale for Kristiansund kommune kommende år. Tallen fra disse viser at vi per nå oppfyller lærernorm og pedagognorm.

Tall fra SSB viser hva som er realiteten i et utsnitt av året. Tallene viser at vi har to dispensasjoner fra kompetansekrav i barnehagen, og at det er ca. 13 prosent ufaglærte som underviser i grunnskolen (2020-tall oppdatert med tall fra 2021).

Ved behov for vikarer blir det ofte satt inn ufaglærte vikarer.

Vi kan ikke måle effekt på spesialundervisning (SpesU), grunnleggende norskopplæring og morsmålsopplæring (GNO) når den ikke gjennomføres av faglærte.

Bortfall av undervisning ved fravær gjør det vanskelig å måle reell effekt av opplæringen. Dette er tilbud elevene har krav på etter opplæringsloven §5-1 og §2-8.

Levekårsutfordringer

Kristiansund kommune sine levekårsutfordringer er reelle. Vi krever at disse kommer med i betraktingene når penger skal fordeles og budsjett skal vedtas. Det blir for enkelt å kun se på gjennomsnittstall for kommunegruppe 9 og prognoser for elevtall. Det må budsjetteres ut ifra det levekårsundersøkelsen forteller oss.

FHI – folkehelseprofil sier blant annet at (Kristiansund i forhold til landsgjennomsnittet):

• Signifikant dårligere utdanningsnivå.

• Signifikant færre av foreldre til våre barn har ikke videregående opplæring eller høyere.

• Signifikant flere enslige forsørgere.

• Signifikant flere voksne mellom 20 – 66 som får stønad til livsopphold (20,6 prosent).

• Signifikant høyere antall mellom 16-66 som ikke er i arbeid eller i utdanning.

FHI – oppvekstprofil sier blant annet (Kristiansund i forhold til landsgjennomsnittet):

• Signifikant flere barn av enslige forsørgere.

• Signifikant flere mellom 16 – 24 år som ikke er i arbeid.

• Signifikant flere med depressive symptomer.

• Signifikant flere med psykiske symptomer/ lidelser.

Avvikssystemet

Vi opplever at meldte avvik i vår sektor ikke gjenspeiler det medlemmene våre forteller oss. En del av våre medlemmer sier at de ikke får opplæring i bruk av avvikssystemet eller blir instruert til ikke å melde avvik på annet enn fysiske forhold. Dette er ikke greit. Vi krever at opplæring i avvikssystemet gjennomføres for alle og at politisk ledelse sørger for at arbeidsgiver anerkjenner at alle avvik skal meldes.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at midlene på 500.000 kr til hver grunnskole i landet ikke er øremerket. Pengene blir bevilget som en del av kommunens frie inntekter, beregnet ut ifra hvor mange grunnskoler kommunen har. Vi vil ikke akseptere at dette ekstra tilskuddet til grunnskolen ikke tilfaller grunnskolen. Utdanningsforbundet vil påpeke at vi som drøftingspart, vil kreve at midlene lander der de skal. Nedskjæringen i oppvekstsektoren må stoppe.