Våg å se hverandre og ta en prat om de vonde følelsene selv om det er jul. Det er oppfordringen fra de tre damene ved N.K.S Veiledningssenter for pårørende Midt-Norge.

Det nærmer seg jul, og selv om den for mange er forbundet med glede og kos, er den også for enkelte forbundet med uro, bekymring og sorg. Blant annet for mennesker som er glad i noen som ruser seg eller er psykisk syk.

- Vi hører flere pårørende fortelle at de gruer seg til jul, sier Karin Tuvmarken, leder i N.K.S. Veiledningssenter for pårørende Midt-Norge.

Hun og de to andre ansatte ved senteret, møter mange som ikke ser frem til høytiden som nå står for døren.

- Vi har hørt pårørende beskrive situasjonen sin som en krigssone, hvor uforutsigbarheten er uoverkommelig. At det de sier ikke går inn hos et familiemedlem eller venn som ruser seg, eller at de synes det er vanskelig å slappe av og kose seg når de lever med en overhengende bekymring for rusbruk i familien. Flere forteller også at de ønsket at de hadde søkt hjelp tidligere.

Mange pårørende lever i konstant bekymring. Noen pårørende lever i en mer eller mindre konstant frykt for at noen de er glade i skal ta overdose eller bli utsatt for ruspåførte uhell. For andre er det frykten for tilbakefall eller forverring av et pågående rusmisbruk som er størst. Og for noen er det bekymringen for at noen de er glade i skal ha det vondt i jula, som gnager mest.

- I jula får man kanskje ekstra tid til å kjenne på slike bekymringer, samtidig som det er en tid hvor mange følelser fort kan bli veldig store. Mange kjenner også ekstra mye på alt som ikke er helt som det skal være. Alt dette gjør at julen fort blir en slitsom tid for mange pårørende, sier veileder Anne-Gudrun Klæth Lyngsmo, og får støtte fra kollega Eva Grøntvedt.

- Det handler om å se hverandre. Ikke bli for opphengt i at alt skal være så perfekt utad.

- Bruk heller energien din på de i din nære omgangskrets som sliter litt ekstra. Ta kontakt og spør hvordan det går. Vis at du bryr deg og ser den som sliter. Det er bedre å ta kontakt og si noe, enn å late som ingenting. Det hjelper den pårørende å snakke med noen en stoler på. Det blir også enklere å ta kontakt med hjelpeapparatet dersom en først har snakket med en person en kjenner godt. De pårørende kan ha også god hjelp i å snakke med andre i samme situasjon. Vi på N.K.S. Veiledningssenter for pårørende kan videreformidle en slik kontakt, sier Grøntvedt.

N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge gir et gratis, lavterskel-samtaletilbud til pårørende til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Senteret har ingen inntakskriterier, og er åpent for alle som opplever at de har nytte og behov for tilbudet senteret gir. Senteret er ett av fem i Norge, eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, og har hovedkontor på Stjørdal. Nedslagsfeltet er imidlertid hele Trøndelag og Møre og Romsdal. De tre ansatte, Karin Tuvmarken, Eva Grøntvedt og Anne-Gudrun Klæth Lyngsmo, er månedlig ute i Røros, Surnadal, Orkdal, Kristiansund, Trondheim, Ørland, Steinkjer, Skogn og Namsos, hvor de har samtaler med pårørende. I tillegg foregår en del samtaler per telefon.

- Vi driver ikke behandling, men veiledning. Det gjør at vi ikke har journalplikt. Vi har full taushetsplikt og ingen ventetid. Om noen lurer på om de kan ha nytte av tilbudet vårt, er det bare å ta kontakt, er beskjeden fra de tre ansatte ved senteret.

N.K.S. Veiledningssenter for pårørende Midt-Norge