Det er ikke hverdagskost å få innsideinformasjon fra de lukkede rom, men avtroppende assisterende klinikksjef Carina Wollan Myhre går ikke av veien for å gi uttrykk for hvor landet ligger uten å bryte den tausheten som er pålagt henne.

Dette får hun velfortjent ros for i kommentarfeltet der det også tydelig kommer frem at folk forstår den situasjonen som ligger til grunn for at føden i Kristiansund må stenge – for det kan ikke stikkes under en stol at vi har vært vitne til et politisk narrespill både sentralt og lokalt.

Oser av respekt

Alle som uttrykker glede over nytt felles sykehus på Hjelset, som ser den korte veien det tross alt blir i fremtiden å nå dit for flertallet, og alle de som vil se de positive tingene som skjer i forbindelse med sykehuset i Kristiansund, kommer tydelig frem i kommentarfeltet og for en gangs skyld overskygger disse kommentarene alt det negative som vi ofte ellers finner der.

Ja, det oser av velfortjent respekt.

Svikter ikke velgerne

Det kan se ut som om de lokale politikerne tror at de svikter velgerne sine dersom de går helhjertet inn for fellessykehuset på Hjelset, og samtidig jobber for fullt for å gjøre sykehuset i Kristiansund til en attraktiv del av helsetjenesten, slik det er tenkt å være. Jeg tror de tar skammelig feil. Jeg tror også at befolkningen i by og bygd på Nordmøre er luta lei av sykehus opp og føde i mente.

Kristiansund for sin del har mer enn nok med å ta seg av sine eldre og syke innenfor egne kommunegrenser – så ikke svikt oss ved å kaste blår i øynene våre.

Befriende sannhet

Å ta innover seg en sannhet er langt lettere enn å forholde seg til en haug med halvsannheter som spriker som staur – og aldri, aldri lar seg samle og bli til en helhet.

Bunadsgeriljaen trengs, men ikke en gerilja som rir kjepphester.

Politikere trengs, men ikke politikere som tror de kan sveve over vannene.

Sykehus trengs, men da må fagpersonell være på plass.

Vi på Nordmøre er ikke vant til å ha tillit til helseforetakene. Alt dets lukkede vesen strider mot det åpne demokratiet som vi enda er så heldig å ha i Norge, men takket være Carina Wollan Myhres usminkede leserbrev i TK 12. d.m., får vi en befriende sannhet midt i fleisen, og alt i alt er det sannheten om tingenes tilstand som teller.

Les også

Ny teaterforestilling – eller selvransakelse?

Les også

Fortsatt politisk narrespill ga meg ikke noe valg