– Dere har hørt det før. Men nå er det alvor. Vi har lenge snakket om utfordringene som vil komme. Nå er vi der, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) i februar.

Eldrebølge, sviktende oljeinntekter og hensynet til barnebarnas pensjoner. Dette skulle være året da regjeringen i sin perspektivmelding malte fanden på veggen og staket ut kursen for stramme tøyler i statens pengebruk.

Men slik ble det ikke.

Koronapandemien la i stedet veien åpen for tidenes utgiftsbonanza for den norske statskassen. Og pengene vil flomme også neste år. Aldri har det vært mer sant at bruken av oljepenger er rekordhøy.

– Lett å bli fartsblind

Når Stortinget denne uken behandler saldert budsjett, selve «fasiten» for unntaksåret 2020, kan Sanner trøste seg med at den voldsomme pengebruken ikke møter kritikk. Opposisjonen har snarere ønsket å bruke enda flere oljemilliarder.

– Vi har altså brukt 130 milliarder kroner i krisen så langt. Det er lett å bli fartsblind i bruk av skattebetalernes penger, erkjente Sanner i Stortinget sist uke.

– Hvordan blir det å skulle stramme inn pengebruken til et mer normalt nivå igjen?

– Det er en krevende jobb. Men det både kan og må vi klare. Vi bruker også i 2021 vesentlig mer enn vi ville gjort i en normaltid, men vi bruker likevel mindre enn i 2020, slik vi legger det opp nå, sier Sanner til NTB.

Midlertidige tiltak

Det store spørsmålet er nå hvem som får ansvaret for å ta ned oljepengebruken etter valget høsten 2021. Da må koronatiltakene etter hvert fases ut.

– Det er viktig nettopp at disse ordningene er midlertidige. Jeg opplever at det er en kamp i Stortinget for å sørge for at midlertidige ordninger blir varige. Da har vi en utfordring, sier Sanner.

– Men er 2 milliarder ekstra til pensjonistene, som det ble enighet om i budsjettavtalen for 2021, et koronatiltak?

– Nei, men det er en spesiell situasjon knyttet til veldig lav lønnsvekst og sannsynligvis en høyere prisstigning neste år. Det var et viktig ønske fra Frp. Derfor kom vi dem i møte på det.

– Vil pengebruken komme tilbake på et mer normalt nivå i 2022?

– Det må tilpasses den situasjonen vi er i. Oljepengebruk ikke noe mål i seg selv.

Dette er fasiten

I sin proposisjon oppsummerer Finansdepartementet hvordan de 131 ekstra koronamilliardene er brukt i år:

* 67 milliarder har gått til tiltak overfor bedrifter: Å motvirke inntektsbortfall (36 milliarder), kompensasjon for omsetningssvikt (7 milliarder), tapsavsetning (10 milliarder) og tiltak for luftfarten (14 milliarder).

* Inntektssikring for personer har kostet 16 milliarder.

* 30 milliarder er brukt på tiltak for samfunnskritiske funksjoner, som helse, kommunene og Nav.

* Øvrige kompensasjonsordninger har kostet 11 milliarder.

3,9 prosent av oljefondet

Sanner mener de norske ordningene er både romslige og gode og står seg godt sammenlignet med de andre nordiske landene.

– OECDs rapport fra 1. desember gir regjeringen anerkjennelse for at vi har en riktig finanspolitisk impuls og bruk av finanspolitiske verktøy i 2020 og 2021, sier han.

Det brukes i år 3,9 prosent av oljefondet, noe som tilsvarer 392,5 milliarder kroner. Det er nesten 150 milliarder kroner mer enn anslått i fjor høst.

Det salderte budsjettet avgis tirsdag, før det blir vedtatt av Stortinget på høstsesjonens siste dag lørdag.

P.S. Perspektivmeldingen ble utsatt i vår, men kommer før påske, lover Sanner.

(©NTB)