Skepsis til bypakken

Innfartsvei: Et av Statens vegvesens alternativer er å bygge firefelts vei langs Wilhelm Dalls vei og ny Nordsundbru.

Innfartsvei: Et av Statens vegvesens alternativer er å bygge firefelts vei langs Wilhelm Dalls vei og ny Nordsundbru.

Artikkelen er over 4 år gammel

Mens Statens vegvesen maner til stø politisk kurs under to års utsettelse, er det betydelig lokal skepsis til Bypakke Kristiansund.

DEL

Flere som tok ordet under torsdagens samferdselskonferanse i Kristiansund mener de miljørettede planene, hvor det blant annet legges til rette for mer kollektivtrafikk og syklister, mangler tilstrekkelig realisme.

– I den videre planleggingen må man i hvert fall ta realitetene inn over seg. Det argumenteres med at folk tåler å gå noen hundre meter til en butikk i sentrum, mens realiteten er at mange heller velger et sted der de kan parkere helt ved døra, sa daglig leder Ellen Engdahl i Kom vekst.

Hun kalte det også en «enorm pedagogisk utfordring» å skape entusiasme for et milliardprosjekt der man pålegger bilistene 60 prosent av regningen for å få til mer kollektivtransport og legge til rette for mer bruk av beina eller sykkelen.

Trenger belastning

– Det snakkes om å avlaste sentrum for biltrafikk. Det Kristiansund sentrum trenger nå er ikke avlastning, men belastning, spissformulerte Øyvind Hoem, styreleder i Kvernberget Vekst og eier av flere bygårder i Kristiansund.

– Vi som er gårdeiere i byen strever nå livet av oss med å finne nye leietakere på gateplan. Nå er det snart bare treningssentre, banker og forsikringsselskaper som er aktuelle. Lar vi det fortsette slik, risikerer vi at sentrum til slutt dør ut, mente Hoem.

Børge Beisvåg, næringspolitisk leder for næringsforeningen i Trondheims-regionen fortalte om liknende reaksjoner på Miljøpakken der.

– Vi reagerer litt på retorikken – som at det er greit at det blir litt redusert tilgjengelighet, for da velger flere kollektivtransport. En del tiltak er direkte næringsfiendtlige, mente Beisvåg.

Undersøker reisevaner

Samtidig understreket han at Miljøpakken også hadde gode intensjoner og at den lokale næringsforeningen derfor var opptatt av å etablere et samarbeid for å gjøre tiltakene best mulig tilpasset ulike hensyn og konsekvenser.

– Vi er blant annet opptatt av at tiltakene ikke må føre til konkurransevridning mellom Trondheims tre handelssentra. Derfor samarbeider vi nå med Miljøpakken om en undersøkelse av endrede reisevaner knyttet til handel i byen, opplyste Beisvåg.

Han mente selv det var en god idé å legge til rette for at flere kunne bo i sentrum.

– Får flere bo nærmere arbeidsplassen i sentrum vil det føre til mindre biltrafikk og mer aktivitet gjennom døgnet. Problemet her er man har reguleringsplaner som verken tillater å grave seg ned eller bygge høyere for å gi plass til flere boliger, beklaget Beisvåg.

Den politiske veteranen Dagfinn Ripnes deler intensjonene i bypakke Kristiansund, men er også skeptisk til realismen i planene.

– I forhold til å få til en endring i bilbruken tror jeg rett og slett disse planene innebærer å gå for fort fram. Man burde heller få til endring ved å ta små skritt i gangen, mener han.

Les også:

Bypakkene blir utsatt 

Det er ikke satt av noe penger til bypakkene 

Redd for at dette skal bli flaskehals 

Lunken stemning for bypakken 

Han er også skeptisk til Statens vegvesens planer om å vente med firefeltsvei over Nordsundet, som han frykter kan bli den nye flaskehalsen inn og ut av sentrum. Synspunktet vant imidlertid ikke gehør hos Kjetil Strand, leder for styrings- og strategistaben i Statens vegvesen og styringsgruppen for blant annet «Bypakke Kristiansund»

– Dagens bru vil kunne ta unna trafikken. Det vil være kryssene og strekninger der mye trafikk går inn og ut som vil være viktige. Brua bør komme langt ut i prioritet vurdert ut ifra nytten av investeringen, mente Strand.

Innkreving fra 2019

Han oppfordret kristiansundspolitikerne til å holde stødig kurs og ikke få panikk selv om bypakken nå vil bli skjøvet ut minst to år i tid.

På bakgrunn av en stortingsmelding som vil foreligge sent i 2016 eller tidlig 2017, vil det bli stortingsbehandling av Nasjonal Transportplan våren 2017. Her vil det bli avklart om det er midler til et statlig bidrag til bypakken, i utgangspunktet planlagt til 30 prosent av totalkostnadene. Gitt finansiering planlegges det å fremme en bompengeproposisjon i 2018 med innkrevingsstart fra 2019.

Artikkeltags