For å komme nærmere den medisinske kompetansen hun er avhengig av, flyttet 72 år gamle Ruth Wollan rundt 600 kilometer fra Kristiansund til Øvre Eiker kommune for halvannet år siden. Da hadde hun allerede stått halvannet år på venteliste hos en fastlege i samme kommune.

– Jeg trodde det skulle gå bra, da jeg satte meg på venteliste i god tid før jeg flyttet, forteller Wollan til Nettavisen.

Det skulle vise seg å ikke stemme.

Wollan står nemlig fortsatt på venteliste hos legekontoret i Øvre Eiker kommune, tre år etter hun opprinnelig satte seg på venteliste. Fastlegen er fortsatt i Kristiansund.

– På meg virker det som lover og regler går imot meg, jeg får ingen henvisninger av fastlegen uten dyre og lange flyreiser, sier Wollan.

Wollan, som tidligere er operert for brystkreft og har flere helseutfordringer, frykter nå for helsa. For å få de henvisningene hun trenger, må hun fysisk møte opp på legekontoret i Kristiansund.

– Jeg henvender meg til helsevesenet for å få hjelp, i stedet blir jeg nektet livsviktige kontroller og undersøkelser. Jeg kan ikke ta opp lån for å få behandling, det har jeg ikke råd til, forteller Wollan fortvilet.

Én av mange

Wollan er på ingen måte alene om å vente lenge på å bytte fastlege. En rapport fra Legelisten.no viser at det totalt er 258.000 personer som står på ventelister til fastlege i landet.

Av dem står mer enn 100.000 på en venteliste med estimert ventetid på mer enn to år, hvorav 38.000 igjen må forholde seg til en ventetid på over fire år.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Bjørkholt, innrømmer at fastlegeordningen har hatt utfordringer over lang tid.

– Det mangler plasser på fastlegers lister, og det mangler fastleger til å betjene lister. Det gjør at det flere steder ikke er mulig å bytte til en fastlege. Det er uheldig. Regjeringen jobber derfor målrettet med å styrke fastlegeordningen. Det er grunnplanken i vår felles helsetjeneste, og det er viktig for regjeringen å sørge for at alle innbyggere har denne tryggheten.

Han forstår at det ikke er enkelt å havne i en situasjon som den Wollan har havnet i, men at det til syvende og sist er kommunene som må sørge for at alle deres innbyggere får tilstrekkelig helsetilbud.

– Vi har forståelse for at det er krevende å ikke ha en fast fastlege i nærheten av der en bor. Det er likevel kommunens ansvar å tilby nødvendige allmennlege­tjenester. Det innebærer plasser på fastlegeliste med fast lege eller vikar, og nødvendige helsetjenester, slik som legevakt, til alle som oppholder seg i kommunen.

– En pasientkrise

I Øvre Eiker kommune, hvor Wollan bor, er det for øyeblikket ingen fastleger som har ledige plasser. Kommuneoverlege Anne Aune bekrefter dette overfor Nettavisen, og er klar på at det går hardest utover pasientene.

– Det er svært bekymringsfullt at innbyggere som flytter ikke kan velge seg ny fastlege i nærheten av der de bor. Det er riktig å beskrive svikten i fastlegeordningen som en pasientkrise. Det svekker pasientenes rett til å få oppfølging fra en fast lege og å bytte fastlege når det er nødvendig, slår kommuneoverlegen fast.

Hun forklarer at grunnen til at situasjonen har blitt så alvorlig, er at arbeidspresset har vært for høyt på fastlegene.

– Fastlegene i Øvre Eiker har over tid ønsket å gå ned i listelengde for å redusere på den store arbeidsbelastningen. Dette har ført til at det er ingen ledige plasser på listene. Vi opprettet en ny fastlegehjemmel her med oppstart i 2022, men den ble raskt fylt opp og har nå venteliste.

Hun bekrefter at det heller ikke i nabokommunene er ledige plasser, og legger til:

– For innbyggerne er dette selvfølgelig ikke holdbart, og jeg skjønner godt at dette er en vanskelig situasjon.

– Ikke tilstrekkelig kapasitet

Aune forklarer at Øvre Eiker kommune gjentatte ganger har forsøkt å ansette flere fastleger i kommunen, men at forsøkene har vært til liten nytte.

– Per i dag er tre av 16 fastlegehjemler ledige i kommunen, og vi har ikke fått søkere tross tre utlysninger. Disse hjemlene er i dag besatt av vikarer, forklarer Aune.

Videre forteller hun at legetjenesten i kommunen er avhengig av en generell styrking, dersom situasjonen skal kunne bedre seg.

– Vi ser blant annet på alternativer som fast ansettelse og kommunal drift av legekontor for å tiltrekke oss flere søkere. Fastlegeordningen nasjonalt trenger en betydelig styrking. Dette er ikke en situasjon som hver enkelt kommune klarer å løse, konkluderer Aune.

Bjørkholt forteller at det jobbes med tiltak nasjonalt, men at det kommer til å ta tid å endre situasjonen.

– Dagens krise, som har utviklet seg over minst 10 år, løses ikke på noen måneder. Selv om vi er utålmodige, må vi ta grep som faktisk virker. Det kommer tiltak som skal bidra til å styrke og stabilisere ordningen i 2023-budsjettet. Vi har også satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gjennomgå fastlegeordningen og foreslå tiltak til forbedringer for årene som kommer – fra 2024 og utover, avslutter statssekretæren.