Har vennlige innstillinger i Østen og Afrika til den russiske ledelsen i år og i fjor ledet til en ny diplomatisk maktbalanse i Nord-Europa med tanke på Vestlandet og Møre og Romsdal?

Russlands allianser med land som Kina, India, Iran og Nord-Korea fremhever spørsmålet om hvilken rolle det norske diplomatiet skal spille, samt behovet for å tenke på nytt om det langsiktige forholdet til det nye Russland. Det kongelige norske besøket til Russland for 25 år siden har demonstrert at den diplomatiske tilnærmingen mellom Norge og Russland er mulig selv om under vanskelige omstendigheter. Noen måneder før kongebesøket ble russiske diplomater utvist fra Oslo, og norske diplomater ble utvist fra Moskva og Murmansk. Begge sider klarte imidlertid å legge saken bak seg. Utenrikspolitisk historie peker på muligheter for å gjenoppta en betydningsfull dialog mellom nabolandene.

Jeg har lagt til merke at ulike meninger har utviklet seg om hva som har skjedd mellom Norge og Russland etter Sovjetunionens sammenbrudd og hva skal gjøres i nå- og framtiden. Det er neppe klokt å forvente enighet om hva som kan gjøres nå etter at Norge har stengt konsulatet i Murmansk, representasjonskontorene til Innovasjon Norge, Norwegian Energy Partners og Norges sjømatråd i Moskva og St. Petersburg. Jeg mener likevel at diplomatiet i framtiden vil spille en avgjørende rolle for å finne svarene på vår tids sentrale spørsmål.

Les også

St. Petersburgs strategiske satsing på Møre og Romsdal