Rovdyr, tap av beitedyr og etablering av rovdyrreservat

Av
DEL

MeningerKlima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) gir stadig uttrykk for at dagens rovdyrpolitikk er en suksess. Dette begrunner han bl.a. med at saueantallet på beite er omtrent som tidligere og tapene til f.eks. ulv er lavere enn før. Problemet er at mange av de vanligvis ganske små brukene i ulvesonen etter hvert gir opp. Og her må en huske at ulvesonen ikke er et reservat som utelukkende skal være tilrettelagt for ulv. Selv om praksis fra ansvarlige myndigheter kan gi et inntrykk av at det er dette en ønsker. Imidlertid skal en også her kunne ha dyr på beite. Når det meste av saueholdet derfor gradvis konsentreres i områder utenfor ulvesonen, også ofte på innmark, så flytter ulven etter.
Utviklingen i dag med mer sau på innmark medfører en rekke uheldige konsekvenser: Gjengroing, tap av artsmangfold – rødlistearter og annet plantemateriale, m.m. I sin sluttrapport for prosjektet Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn skriver forskningsinstituttet Ruralis (Trondheim 13.05.20) bl.a. følgende: Inne i ulvesonen er tapene nå redusert til et minimum ved å fjerne sauen fra utmarka. Dette er et effektivt tiltak, men tapene flytter seg i stedet over til beiteprioriterte områder, og i praksis blir en del beiteprioriterte områder gradvis rovviltområder.

Uforutsigbart

Noe av årsaken til denne utviklingen har nettopp rovdyrforvaltningen og miljødepartementet en stor del av ansvaret for. Litt forenklet kan en si at det særlig dreier seg om et par ulike forhold. For det første har antall ynglinger av rovdyr de siste årene vært betydelig større enn det tverrpolitiske rovdyrforliket legger opp til. Bestandsmålet for ulv er i utgangspunktet satt til mellom 4 og 6 ynglinger i året, mens det nå er ca. 10. Også for jerv er antallet ynglinger på landsbasis betydelig høyere enn bestandsmålet – 60 i forhold til 39. Dernest er det et problem at forvaltningen av rovdyr i beiteprioriterte områder ikke oppleves som konsekvent og forutsigbar.
I sin oppsummering fra forskningsinstituttet Ruralis anbefaler prosjektlederen Katrina Rønningen bl.a. en mer konsekvent og forutsigbar soneforvaltning. Altså at en i beiteprioriterte områder raskt gir tillatelse til felling av rovdyr (Nationen 02.06). Hun mener en effektiv lisensfelling av ulv og bjørn er viktig om en fortsatt ønsker beite i noen beiteprioriterte områder og at felling på sporsnø er viktig.

Forflytningen av beitedyr ut av rovdyrsoner kan antagelig også føre til en ytterligere spredning av rovdyr. I 2019 hadde f.eks. to bruk i Trøndelag svært store sauetap (Nationen 03.06). Dette var gårder i et beiteprioritert område. Det var her bjørn som var skadegjører, bjørn som brukerne tidligere hadde fått avslag om å uttak av, dette fordi aktuell myndighet ikke mente at skadepotensialet var stort nok.

Uheldige konsekvenser

Øket bruk av innmark til beite har også en rekke andre uheldige konsekvenser. For det første at innmark brukt til beite burde vært benyttet til for- og planteproduksjon. I tillegg til uheldige utslag for kulturlandskapet og naturmangfoldet kan økt innmarksbeite også ha direkte negative konsekvenser for saueholdet; dårligere ullkvalitet, øket antibiotikabruk grunnet parasitter m.m.

I tillegg til utviklingen av drifts- og beitepraksis har Ruralis også undersøkt holdninger og synspunkt på situasjonen hos bønder i de aktuelle områdene. I Nationen 02.06 gir Katrina Rønningen uttrykk for at det er få bønder som ikke vil ha rovdyr i norsk natur. Det hun hevder er at det er antallet rovdyr og forvaltningen av disse de er kritiske til. Mange har også hatt en følelse av ikke å bli tatt alvorlig. I sin rapport til fagmyndigheter og politikere oppfordrer Ruralis til mer samordning mellom landbruks- og miljøsektoren. Dette for å ivareta forvaltningsmålet for både beitebruk og rovdyr.

Selv om det vel ikke er sannsynlig at en helt får stoppet konflikten mellom rovdyr og beitedyr, så vil en klarere politikk og, ikke minst, raskere iverksetting av tiltak, kunne bedre situasjonen betydelig. Og da er ikke Sveinung Rotevatns forenklede forklaringer det en har behov for. Heller ikke, intendert eller ikke, å opprette noe som likner egne rovdyrreservater.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags