Kreativt Forum med Tove Merete Schei og Tove Sundli i spissen inviterte i fjor høst til HØSTspræll i Surnadal. Det ble en suksess der publikum på hotellet fikk trimmet lattermusklene.

Dermed måtte det blir mer, og allerede et halvt år senere ble vi bedt tilbake til Den Glade Laks på hotellet på Skei, denne gang til VÅRspræll.

Formidabel innsats

Jeg aner ikke hvor mye det ble øvet og hvor stor innsats den medvirkende revygjeng hadde lagt ned i forkant. Utifra resultatet kan det ikke være noen tvil om at det har vært en formidabel innsats.

De holdt de gående i 85 minutter, og publikum trampeklappet for mer. Det fikk de ikke, noe som garanterer mer spræll til høsten. For det bare MÅ bli mer.

De var ikke flere enn at alle skal nevnes: Camilla Hyttebakk, Erlend Romundstad, Anni Karlstrøm, Gøran Bolme, Hanne Moen Fiske, Silje Beate Gulbrandsen, Karstein Mauset, Tove Sundli og Tove Merete Schei.

Følgende skal ærlig innrømmes; På vei til dette kveldsoppdraget så jeg for meg at den såkalte journalistiske vinklingen sikkert vill bli den suverene Gøran Bolme. Enda en gang. Rett og slett fordi jeg vet at han til vanlig er i en klasse for seg på de lokale revyscener. Og bare for å understreke det; Bolme sviktet ikke. Han er så utrolig god der han babler og spiller i vei. På VÅRspræll var han gjennomgangsfiguren som vaktmester i kommunen, og kunne til slutt avsløre at han også er jordfar. Han ga uttrykk for at kommunens jordmor kanskje hadde fått nok oppmerksomhet, spesielt med tanke på at det er han som jordfar som tross alt har den vanskeligste oppgaven med å håndtere de irrasjonelle menn som er påvirket av den ufyselige grælt-lukta som strømmer fra kvinnene som snart skal føde.

Som sagt, Bolme innfridde. Igjen.

Av de beste

Det er likevel totalsummen av prestasjoner som står tilbake som forklaringen på at VÅRspræll må være en av de beste lokalrevyer vi har sett på mange år. Og i dette dalføret sier det ganske så mye. Selv vi som var der uten å ha varmet opp på noe som helst vis, lo så tårene trillet på hvert eneste av de ti innslagene. Det er det sjelden undertegnede gjør på lignende forestillinger. Det er nesten alltid noen av innslagene som ikke fungerer, og noen som bare er slik passelig bra.

På VÅRsprell fungerte alt. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til enda mer Hektisk etat med de to Tove-ene. De har vi sett og hørt før, tenkte jeg. Og tok grundig feil. Denne gang var poengene og framføringen etter min mening bedre enn noen gang. Gimmikken, samspillet og ikke minst innholdet satt som et skudd. Aktuelle temaer ble grundig satt på plass, på en måte der likevel ingen trenger å føle seg såret. Akkurat det er en kunst innen revy; å skape humor uten at noen trenger å føle seg tråkket på.

Ut av manus

Jeg hadde hørt en del om de besøkende rindalinger som deltok. Anni Karlstrøm, for eksempel. Men jeg ante ingen ting om hvilke kvaliteter hun satt inne med i en slik sammenheng. Hennes rollefigurer fikk publikum ut i latterbrøl etter latterbrøl. Og spesielt god var hun da hun kom helt ut av manus midt i en sketsj der hun med foten til værs muligens avslørte litt for mye av seg selv. Det gjorde hun kanskje ikke, men hun la merke til at blikket fra en stakkar i publikum kikket ekstra godt etter. Det bemerket hun, og monologen hun fortsatte med rettet mot denne mann på fremste benk, ble nesten kveldens høydepunkt. Dessuten tok hun seg flott inn igjen, og publikum lo bare enda mer.

Camilla Hyttebakk har vi sett før. Derfor ble jeg ikke overrasket da hun nok en gang ga mer eller mindre alt av seg selv, og satte publikum i ekstase der hun framførte sketsjen om hvor utfordrende de ekstra kiloene kan være. At en amatør på en lokal scene gir så mye av seg selv, står det stor respekt av. Også med et vanskelig tema mange av oss kjenner oss igjen i.

Utartet

Hyttebakk var like god sammen med Erlend Romundstad da det skulle prøvesmakes vin. Vinsmakingen utartet på alle måter, og den språkmektige vinsmakeren forsøkte å smake på mer enn vin, for å si det slik.

Silje Gulbrandsen og Hanne Moen Fiske bidro også svært så positivt. Først med revyens mer seriøse innslaget om det å flytte hjem, eller rettere sagt; hva er det å flytte hjem til om det ikke er arbeid å få. De synger begge klokkeklart, og ser dessuten ut til å trives så godt i rollene sine at det smitter over på publikum også som bare nynner med og setter pris på det som serveres.

Avslutningsnummeret kan dere som har billett til lørdagens forestilling bare glede dere til. Der samles hele gjengen til en stroslått kulturfestival i den nye store Trollheimen kommune.

Vi andre har allerede begynt å glede oss til HØSTspræll 2015.