Rettssikkerhet som forhandlingskort

Flere advokater på Nordmøre er skeptiske til spillet som foregår i disse dager om lokalisering av domstolene.

Flere advokater på Nordmøre er skeptiske til spillet som foregår i disse dager om lokalisering av domstolene.

Av

Regjeringspartienes representanter på Stortinget og Fremskrittspartiet innledet nylig forhandlingene om statsbudsjettet for 2021.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frp har gått ut i media og understreket at de vil kreve bl.a. lavere avgifter og færre kvoteflyktninger, saker som åpenbart er viktige for deres kjernevelgere. Ett av de temaene som ikke har fanget medias interesse på samme måte som forannevnte, er spørsmålet om fremtidens lokalisering av domstolene, som ser ut til å bli et forhandlingskort i debattene om sukker- og tobakkavgifter, flyktninger og bompenger.

Regjeringen har i Prop. 11L (2020-21) foreslått å omdefinere 37 av landets 60 tingretter til «rettssteder», som ikke er annet enn bemannede rettslokaler og dermed ikke en fullverdig domstol med sorenskriver, dommere og administrasjon. Et rettssted kan Domstoladministrasjonen (DA) etter domstolloven administrativt legge ned, uten at det er påkrevet med behandling på Stortinget først.

I utgangspunktet var Frp negativ til en slik endring, under dekke av å være et «parti for lov og orden». Senere uttalelser fra partiets representanter tyder imidlertid på at man er beredt til å endre holdning til spørsmålet i de pågående budsjettforhandlingene.

Overføring av makt

Vi som advokater på Nordmøre er svært skeptiske til dette, både når det gjelder måten det skjer på og konsekvensene det kan få for vår region på sikt.

For det første innebærer forslaget en overføring av makt fra Stortinget til DA som vanskelig lar seg forene med Grunnloven § 95 om domstolenes og dommernes uavhengighet og maktfordelingsprinsippet, som regnes som konstitusjonell sedvanerett. Situasjonen i dag er at det er Stortinget som bestemmer hvilke domstoler vi skal ha. Hvis flertallet av landets tingretter omdefineres til «rettssteder» og ikke lenger er «domstoler», vil det være opp til DA – og ikke Stortinget – å flytte eller legge ned disse rettsstedene i medhold av domstolloven § 25.

Les også:

Nordmøre tingrett legges ned

Mæland avfeier Sp-kritikk av domstolsreformen

Når fakta druknar i Høgre-medlemskapet

Domstolane og Frps kuvending

Sorenskriver med knusende dom over regjeringen

Dette betyr etter vårt skjønn at beslutningsmyndighet som i dag ligger hos de folkevalgte, blir flyttet over til et forvaltningsorgan, noe som både er i strid med maktfordelingsprinsippet slik det har vært praktisert siden Montesquieus dager og prinsippet om domstolenes uavhengige stilling. I nevnte proposisjon har riktignok departementet forutsatt «at eventuelle fremtidige endringer i rettskretsene og domstolenes lokalisering inntil videre blir forelagt for Stortinget i tråd med praksis», men likevel slik at domstolloven § 25 ikke skal endres. Bestemmelsen sier i dag at «[d]omstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene».

I ytterste konsekvens åpner dette for en politisering av domstolene som ikke er ønskelig i et demokrati som vårt. De siste ukenes utvikling i USA er et godt eksempel på forsøk på politisering av domstoler.

Mangelfull saksbehandling

I nær sammenheng med ovennevnte er vi for det annet kritiske til den mangelfulle saksbehandling som tilsynelatende ligger til grunn for en så vidt inngripende endring. Å legge ned over halvparten av tingrettene i landet må være gjenstand for grundige overveielser i den folkevalgte forsamlingen og ikke en salderingspost i budsjettforhandlinger.

For det tredje vil forslaget kunne resultere i ytterligere sentralisering av offentlig tjenestetilbud innbyggerne i regionen forventer å ha nærhet til. Å ha tilgang til en lokal domstol for å avgjøre private tvister, møte som fornærmet eller tiltalt eller til å behandle skiftesaker, vil – sammen med skole- og utdanningstilbud, helsetjenester, politi osv. – være av stor betydning for vår aldrende regions tiltrekningskraft på utdannede førstegangsetablerere.

På sikt vil det også kunne ha den konsekvens at tilgangen til og kvaliteten på advokattjenester i regionen blir redusert ved at disse også blir sentralisert rundt tingrettene og ikke rettsstedene.

Påvirker rettssikkerheten

For det fjerde vil en nedleggelse av Nordmøre tingrett påvirke borgernes rettssikkerhet. Det er en kjensgjerning at advokattjenester for mange fremstår som kostbare, spesielt med tanke på de lave inntektsgrensene som gjelder for fri rettshjelp. Innføring av rettssteder kan medføre at enkelte typer saker, som f.eks. saker som angår barns bosted og samvær med barn, blir gjenstand for behandling kun ved enkelte domstoler. Økte reisekostnader for parter og advokater kan være medvirkende til at enkelte ikke har råd til å prøve en sak for domstolene, noe som betyr at rettssikkerheten blir redusert.

Selv om ikke dette er et forslag som i utgangspunktet berører like mange arbeidsplasser som f.eks. et sykehus, er det særdeles viktig for vår region at vi ikke på ny blir offer for myndighetenes sentraliseringsjag og at vi nok en gang blir stående som tapere når fremtiden til høyutdannede arbeidstakere skal avgjøres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken