– Reis hjem nå, hytteeiere!
De største hyttekommunene på Nordmøre ber hytteeiere reise hjem. Hvis du attpåtil sitter i karantene på hytta kan du få bot på opptil 20.000 kroner.
– Hytteeiere må reise hjem så snart det er praktisk mulig, oppfordrer ordførere i hyttekommuner på Nordmøre. I likhet med andre kommuner med mange fritidseiendommer, er kommunehelsetjenesten i Tingvoll sårbar. Vi er en liten kommune med begrenset bemanning innen helse og omsorg, heter det i en pressemelding fra Tingvoll kommune mandag ettermiddag. Det samme meddeler Averøy kommune.
– Velkommen tilbake
– Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt. Men i den spesielle situasjonen vi er i nå, SKAL dere ikke bo på fritidsboligen deres i vår kommune, og du/dere må reise hjem så snart det er praktisk mulig. Dette handler både om å begrense spredning av viruset, og om at vi ikke vil ha nok kapasitet i helsetjenesten til å ivareta behov både til innbyggere og turister ved et eventuelt lokalt utbrudd av koronavirus. Vi ønsker dere velkommen tilbake når alt dette er over, heter det i pressemeldingen fra kriseledelsen i Tingvoll kommune og Averøy kommune.
Her kan du se hva andre kommuner har bestemt:
Lover store bøter
Brudd på karantenereglene skal straffes med store bøter. Bryter man hjemmekarantenen, blir normalstraffen 20.000 kroner i bot.
I et rundskriv opplyser Riksadvokaten at normalstraffen for brudd på hjemmekarantene og isolasjon normalt skal straffes med 20.000 kroner i bot. Den subsidiære straffen er fengsel i 15 dager.
Riksadvokat Jørn S Maurud og arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng ønsker å drøfte hvordan informasjonsutveksling mellom Riksadvokaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten bør håndteres fremover. Foto: NTB Scanpix
Folk som bruker forbudet mot å være på fritidseiendom i en annen kommune, risikerer normalt 15.000 kroner i bot, subsidiært ti dager i fengsel.
– Pålegget til politiet og påtalemyndigheten er at de må behandle slike lovbrudd med det alvor og den prioritet situasjonen krever. Riksadvokaten understreker at formålet med de reaktive tiltakene er å bidra til redusert smitterisiko og smittetakt, skriver Riksadvokaten på sitt nettsted.
