Rasmus Rasmussen er oppbrakt over at jeg i et foredrag i Kristiansund 14. januar mener at Kristiansund nå må få utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av hva innbyggerne på Nordmøre og i Romsdal er best tjent med - ett sykehus på Hjelset slik det ligger an til i framtiden eller beholde to sykehus- ett i Kristiansund og ett i Molde slik vi har i dag. Han liker tydeligvis heller ikke Bunadsgeriljaen, og mener de desinformerer. Bakgrunnen for Rasmussens opphisselse synes å være at han mener dette spørsmålet er tilstrekkelig utredet i en lignende analyse Oslo Economics utførte for Helse Møre og Romsdal i 2012.

Det er greit at Rasmussen minner om denne utredningen. Oslo Economics brukte en måned på å analysere hva som var best lokalisering av sykehustilbud for innbyggerne på Nordmøre og i Romsdal. De vurderte syv alternativer. Deres konklusjon var at det beste alternativet er: «et akuttsykehus bynært Molde, med dagbehandling/poliklinikk i Kristiansund.» De fleste skjønner at det ble en overfladisk analyse av et særs viktig spørsmål. Konsulentene selv tok derfor sterke forbehold for sin konklusjon: «Det vil også være mulig å vektlegge enkelte effekter annerledes enn Oslo Economics har gjort i denne utredningene, og således komme til andre konklusjoner enn vi har gjort.»

Les innlegget til Rasmus Rasmussen her: Bunadsgeriljaens desinformasjon

Den store svakhet i analysen er den tynne vurderingen av null alternativet - altså beholde sykehus i hver av byene. Blant annet legges til grunn at investeringen i dette alternativet er 4,3 milliarder kroner - nesten like mye som å bygge nytt fellessykehus. De driftsmessige innsparinger ved det anbefalte alternativ er 59 millioner kroner. Begge disse tall er det stor usikkerhet ved. Transportkostnadene blir naturligvis høyere med ett sykehus. Mens forhold som beredskap og samfunnssikkerhet, næringsutvikling og regional utvikling av Oslo Economics ikke vurderes særlig ulikt ved alternativene. Siden 2012 er det kommet flere utredninger: Idefaserapporten i 2014, Konseptfaserapporten i 2016, forprosjekt for Hjelset og innhenting av anbud av prosjektet på Hjelset. Fellessykehuset krympes stadig. Det bør derfor stilles spørsmål ved om det gir bedre arbeidsforhold og god nok behandlingskapasitet sammenlignet med det dagens to sykehus gir. I tillegg loves at det såkalte distriktsmedisinske senter i Kristiansund, skal drive planlagt kirurgisk behandling innen ortopedi fem dager i uken. Hjelset er heller ingen god lokalisering for innbyggerne i Molde, og det kan bli nødvendig med fortsatt poliklinisk virksomhet mere sentralt.

Det både John Ødegaard og jeg påpekte i våre foredrag, er at Helse Møre og Romsdal ikke har økonomisk evne til å gjennomføre utbyggingen av nytt sykehus på Hjelset uten at økte kapitalkostnadene går hardt ut over sykehustjenestene til innbyggerne i Møre og Romsdal og særlig innbyggerne på Nordmøre. Et ytterligere krympet fellessykehus kan medføre at innbyggerne i større grad søker behandling ved sykehusene i Trøndelag og andre steder i Norge. Skjer det vil inntektsgrunnlaget for sykehuset på Hjelset bli svekket.

Min vurdering er at det vil være en stor forsømmelse om ikke Kristiansund og Nordmøre nå sørger for at det blir gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av: Er det er bedre å beholde de to sykehusene vi har i dag sammenlignet med det krympete sykehuset på Hjelset? Gir det nye sykehuset god nok behandlingskapasitet? Vil det føre til at innbyggerne må søke seg til andre steder for å få sykehusbehandling? En slik analyse må ta hensyn til kostnadene ved distriktsmedisinsk senter i Kristiansund med kirurgisk behandling innenfor ortopedi fem dager i uken. Det er økonomisk uansvarlig å fortsette med fellessykehuset på Hjelset før dette er avklart.