Krigsgraver.no lansert

Arkivfoto. Odd Roald Wiik ved Ukjendt Alliert Arbeider og Ukjendt Sovjetrussisk Soldats grav på Kirkelandet gravsted i Kristiansund.

Arkivfoto. Odd Roald Wiik ved Ukjendt Alliert Arbeider og Ukjendt Sovjetrussisk Soldats grav på Kirkelandet gravsted i Kristiansund.

Artikkelen er over 9 år gammel

Pårørende fra land i tidligere Sovjetunionen kan nå søke i en norsk database med informasjon om navn og graver til krigsfanger som døde i Norge under den andre verdenskrig.

DEL

- I arbeidet med databasen har også mange fanger blitt identifisert. - Et mørkt kapittel i norsk okkupasjonshistorie blir endelig bedre belyst, sier kirkeminister Rigmor Aasrud.

Databasen oppdateres fortløpende og vil på sikt omfatte alle utenlandske krigsgraver i Norge.

Lokalt

Ved å søke på ordet Kristiansund får vi opp et svar om en ikke navngitt sovjetisk fange som er begravd på Kirkelandet kirkegård i Kristiansund. Hver første mai blir det lagt ned blomster på denne graven, opplyser forfatter Ingar Knudtsen til Radio Kristiansund.

Databasen gir oss også navnet Grigorij Stepanovitsj Babitsj. Babitsj ble født i Ukraina 17. februar 1911 og var fange ved Stalag IIB. Stalag var tyskernes navn for fangeleir. Som fange nummer 101582 ved Kvalvik Fort på Frei døde Grigorij Stepanovitsj Babitsj den 12. mars 1943. Lokal historiker Odd Roald Wiik forteller til Radio Kristiansund at begge disse fangene ble begravd på Frei under krigen. Senere ble etterlevningene etter fangene gravd opp og flyttet til Kirkelandet kirkegård. Dette skjedde den 8. august 1945, opplyser Wiik.

Krigsgraver søker navn

Krigsgraver.no er en del av prosjektet ”Krigsgraver søker navn”, drevet av Falstadsenteret. De har nå identifisert 3.400 nye av de om lag 13.000 sovjetiske krigsfangene som ble gravlagt i Norge under og etter andre verdenskrig. Totalt er nå 6.100 av fangene identifisert. Om lag 100.000 sovjetiske soldater var fanger i Norge under andre verdenskrig.

Må ikke glemmes

- Krigsgravene og krigskirkegårdene er viktige for de pårørende, og viktige for oss som samfunn. Å identifisere fangene gir både navn til gravene og gjør det mulig for de pårørende å finne sine etterlatte. Dette handler både om verdighet og ikke å glemme historien, sier statsråd Aasrud.

Økt interesse fra øst

Blant innbyggere i land fra den tidligere Sovjetunionen er det nå en økende interesse for å finne ut hva som skjedde slektningene under andre verdenskrig. Det er først i de senere år at det gradvis har blitt mulig å finne klarhet i hva som har skjedd med den enkelte.

Tilgjengelig for alle

- Arbeidet har vært svært krevende, med søk i ulike arkiver i Norge og Russland og ofte mangelfull informasjon på for eksempel fangekort. Informasjonen vi har registrert blir nå tilgjengelig for alle, sier Tone Jørstad som er direktør for Falstadsenteret.

Prosjektet ”Krigsgraver søker navn” er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Artikkeltags