Jeg har lest i avisen at det ikke lenger skal la seg gjøre for nordmøringer å bli født på Nordmøre. – Hva er nå dette for noe? Her har det bodd folk på Nordmøre siden is-tiden, den gang det var mammuter, og så skal det plutselig nå i 2021 ikke lenger være mulig for kvinner i nordfylket å føde barn her, men i Romsdalen skal dette gå helt greit?

Hvis Møre & Romsdal ved helseforetaket mener alvor med dette, og det må man tro at de gjør, så er det selvsagt bare å takke for seg. Det har vært innledet kriger her i verden for langt mindre. Skal det være slik at i løpet av året så blir den siste nordmøringen født på Nordmøre? Da fremstår han som en virkelig kultur-etnisk kuriositet, en slags «den siste mohikaner», en som det kan bli laget film om.

Det høres så pent ut at nedleggelsen av føden i Kristiansund selvsagt kun er midlertidig, som et forsøk på å servere en dødsdom på sølvfat over føden skjermet bak et dannet forvaltningsspråk tett fulgt av et beklagende blidt smil om en munn med formuleringsevne og skjult agenda. Ikke tro på dem!


Og det neste som skal komme, hvis det blir et sykehus på Hjelset, det er at når kortene skal deles ut hva stillinger angår mellom Kristiansund og Molde, da blir stillingene ved det nye sykehuset forfordelt staben i Molde, og så får vi se hva som blir til overs. Selvsagt skal ingen ved det nåværende sykehuset i Molde lide av at de får flyttet «sykehuset sitt» fra Lundavang og ut til Hjelset, et sykehus som de endatil må dele med Kristiansund. Dette sykehuset er ikke bare et fellessykehus, da det også er det tapte sykehuset til Molde.

I mellomtiden så kan jo vi gå omkring og si at: Nei, det kan da ikke være så ille? For hvor blir det av alle de ansatte ved sykehuset i Kristiansund da? Jeg vet om et par nyutdannede leger med opphav på Nordmøre, som jobber langt sør og øst i landet, og de har luktet denne lunta, så de holder seg klokelig der de er. Eller fantaserer de, eller har de trukket helt ville konklusjoner?

Utgangspunktet for Nordmøre i en sameksistens med fylket er jo også så fortvilet. 50% av kjøttvekta i fylket befinner seg på Sunnmøre, og fylkesbyen ligger i Romsdalen. Hvilken vei tipper dette for nordmøringen, mon tro? Jeg husker ungene mine som små, og vi var i lekeparken der det sto slike vipper man kunne bevege seg opp og ned på. Der satte man ungen i det ene setet, og så satt man selv på motsatt side og gynget kontrollert litt sånn pent opp og ned. Ingen foreldre satte seg brått ned med hele sin vekt, for da skjønner vi alle at ungen fyker rett til værs og blir bare redd og med fare for at han faller av. Men i fylkespolitikken i Møre & Romsdal går dette aldeles helt utmerket. Så sitter da nordmøringen fortvilet i nåde og venter på at noen skal senke gyngen, men det er det ingen som gjør.

Derfor ser nordmøringene seg nå omkring etter noen andre å leke med for fremtiden. Så kan da romsdalingene og sunnmøringene få gynge alene. Men det skal ikke ta så lang tid før den leken er over. Og så får vi se hvor de drar. Tvilsomt at de får bli med nordover, da det nordlige Trøndelag er veldig oppmerksom på at for mye kjøttvekt av romsdalinger og sunnmøringer i sør-enden av et fremtidig Trøndelag, det vil de ikke ha noe av.

Det er bare å sette blomster på bordet, takke for laget, applaudere, og vinke farvel. Hvor det da blir av romsdalingene, det skal nok bli et basketak for seg, men da er vi allerede i Trøndelag.