Gå til sidens hovedinnhold

Prøver de å skjule fakta?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det panikk i Møreaksen-leiren ? Daglig leser vi innspill i avisene der Orten og co. kjemper med nebb og klør for å irettesette alle som kommer med negative påstander om Møreaksen. Nå seiler Tautratunnelen også opp med å bli en av verdens sikreste tunneler. For første gang siden Møreaksen ble lansert omtaler de jordskjelvfaren for Tautratunnelen.

Allerede i januar 2012 hadde veikontoret i Molde interne notater om utfordringene i berggrunnen for den planlagte Tautratunnelen. I 2015 engasjerte de Norges Geologiske Undersøkelser - NGU - til å kartlegg berggrunnen for Tautratunnelen, del av Møreaksen. De hadde da i flere år vært klar over store utfordringer med berggrunnen i tunneltraseen. Dette resulterte i en rapport, NGU 2015.039. I rapporten kan vi for første gang lese om Møre Trøndelag Forkastnings Komplekset (MTFK) som ble kartlagt så sent som i 1999 ved hjelp av satelittbilder. Forkastningssprekkene går fra Stadlandet i sør og helt opp til Trøndelag og rett gjennom fjorden hvor Tautratunnelen er planlagt. Forkastningene er så tydelig at den kan ses fra lufta om man er oppe i fly. Forkastningen har vært aktiv gjennom lang tid og er meget komplisert – derfor navnet Møre Trøndelag Forkastnings Komplekset. Reaktivering av mange forkastninger langs MTFK har blitt tolket som en saksebevegelse med økende aktivitet, noe som den økende jordskjelvaktiviteten i området er en indikasjon på.

I rapporten, på side 27 – 28, beskrives geologien i de områdene hvor tunneltraseen er planlagt og viser bl. annet til vanskelige og utfordrende grunnforhold, med sterkt utviklet foliasjon i bergartene, stor hyppighet av sprekker og forkastninger med sterkt oppsprukne bergarter.

Rapporten beskriver videre at «Hengebrua og tunellen under Romsdalsfjorden ligger i en kjent seismikksone. Jordskjelv mellom 3.0 og 4.0 er vanlig, og det bør planlegges for jordskjelv med styrke minst 5.0 på Richters Skala.

«Litt dårlig fjell»

Vi tok derfor kontaktet med NGU sist vinter og spurte dem om rapportens innhold var korrekt, noe vi fikk bekreftelse på. Vi blir derfor forbauset over at de ansvarlige for NGU rapport 2015.039, i samarbeide med flere går ut med en kronikk i mange aviser og hevder at «Romsdalsfjordtunnelen blir en av verdens sikreste» . Hva er sannheten ?

Det er korrekt at vi i vinter har stilt spørsmål rundt sikkerheten i Tautratunnelen, der Arne Nævra (SV) under Stortingets spørretime den 10. mars spurte samferdselsminister Hareide om han kunne garantere for sikkerheten i Tunnelen. Hareide svarte da at vi har verdens beste fagfolk på området og viste bl. a. til Ryfasttunnelen og det påbegynte Rogfastsambandet utenfor Stavanger, men ville klokelig nok ikke garantere for sikkerheten. Det som er realiteten i Rogaland, er at man heldigvis ikke har de samme farlige forkastningssoner i dette området, i motsetning til i Romsdalsfjorden.

Les også

Hevder Tautratunnelen kan drives til 40 prosent billigere meterpris enn Rogfast

Les også

Tautra-tunnelen og kostnader

Les også

Ber Riksrevisjonen granske Møreaksen

Bare tre uker etter at samferdselsministeren rapporterte i spørretimen om fjellkvaliteten og refererte til alle bergprøvene de hadde tatt, uttaler fagdirektør Gyda Grendstad i Vegdirektoratet til Tidens Krav, at det likevel var litt dårlig fjell i tunnelsonen der hun uttaler: «det er gjennomgående bra kvalitet, bortsett fra noen begrensede knusingssoner som en med stor grad av nøyaktighet har kartlagt mektigheten av.»

Holdes skjult?

Det som har forbauset oss og mange flere, er at når landsdelens største samferdselsinvestering planlegges med flere ti-talls mrd. kroner, så har vi sterk grunn til å tro at denne NGU rapporten ikke konkret er forelagt fylkets samferdselsutvalg. I planomtalen for prosjektet er imidlertid rapporten omtalt og vurdert, og risiko vurdert som akseptabel. I våre samtaler med politikere og media er man ukjent med rapporten og dens innhold. Hvorfor ble ikke våre viktigste samferdselspolitikere umiddelbart orientert om de omtalte utfordringer i 2015 ? Er det ikke et demokratisk folkekrav/ brukerkrav, å bli orientert om slike forhold ? Vi må kunne stille spørsmålet om dette var bevisst for ikke å skape negative holdninger til prosjektet?

Kan Vegkontoret med andre ord ha forsøkt å holde skjult for allmenheten i snart 10 år at Tautratunnelen planlegges i en kjent og aktiv jordskjelvsone?

Det som er realiteten i dette området, er at det er en konstant og mulig økende bevegelse i grunnen rundt Tautra. Ingen undersjøisk tunnel kan over tid motstå det presset som tunneltraseen kan bli utsatt for og som til slutt kan bli så stort at tunnelen kan bli skadet. For de siste 30 år viser registeringer for Tautraområdet at jordskjelvaktiviteten er tiltagende. (Universitetet i Bergen)

Ved å bygge to lange tunnelløp på 300 meters dyp i denne farlige sonen, kan man ytterligere svekke grunnen, noe som kan bli dramatisk for tunnelkonstruksjonen i fremtiden. Ved lekkasjer av vann på denne dybden kan det enorme vanntrykket gi betydelige tekniske utfordringer. At tunnelløpet nå er løftet slik at man bare har rundt 40 meters overdekning, gjør jo ikke saken noe bedre.

Trenger mer tid

For trafikantenes sikkerhet må det iverksettes målinger i grunnen av en uhildet instans, over en lengre tidsperiode på kanskje 10 år, for å verifisere om tunneltrassen kan brukes i fremtiden.

Vi snakker om bedre garantier for sikkerhet, liv og helse i mange år fremover, noe som er en absolutt nødvendighet, og et krav i alle prosjekt.

La oss derfor sette tunnelprosjektet på «hold» for en periode, slik at vi får bedre tid til å gjennomføre en grundigere kvalitetssikring for Tautratunnelen.

Dette vil også gi oss muligheter for å prioritere bevilgninger til de nødvendige utbedringer for Eksportveien i en periode, noe som industrien og politikerne har etterspurt gjentatte ganger.

Fylket er kommet godt i gang med å elektrifisere sambandet Vestnes – Molde der avgangsfrekvensen også er forbedret betydelig. Man vil da få god tid til å samle erfaringsdata over flere år for å vurdere om elektriske drift kan bli den bærekraftige løsningen for fremtiden.

Kommentarer til denne saken