Gå til sidens hovedinnhold

Prost Sindre og Åpen Folkekirke: – Ny liturgi innført med trusler og lovbrudd

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pride feires vidt og bredt for tiden. I et stort oppslag i Tidens Krav poserer prost Sindre Stabell Kulø med regnbueflagget trykket til sitt bryst. Kirkelig vigsel for likekjønnede har vært en av hans viktigste kampsaker.

Takket være den kirkepolitiske organisasjonen Åpen Folkekirke, hvor prosten er et aktivt medlem, fikk forslaget om vigselsliturgi for likekjønnede flertall på Kirkemøtet. Og da «den nye ekteskapsliturgien ble innført i 2017, så kunne vi endelig begynne å vigsle likekjønnede. Hadde vi ikke hatt den, så ville alle vigslene blitt såkalt ugyldige», hevder prosten.

Tillat meg å tilføre festbegeret litt malurt. Selv om Åpen Folkekirke i sitt uttalte formål pynter seg med honnørordene åpen, inkluderende og demokratisk, ble den nye fellesliturgien for partnerskap og ekteskap innført med trusler, tvang og lovbrudd. Biskopene i Den norske kirke strakk seg langt da de gikk inn for å løse kirkestriden med kompromisset om to ulike liturgier: den tradisjonelle ekteskapsliturgien for mann og kvinne, og en ny liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede. Men dette var ikke godt nok for Åpen Folkekirke, som med sitt flertall i Kirkemøtet truet med å skrote den tradisjonelle ekteskapsliturgien, om de ikke fikk biskopenes aksept for en ny fellesliturgi, som kunne brukes både av heterofile og homofile. Slik ble biskopene tvunget i kne og nødt til å avholde et ekstraordinært bispemøte under Kirkemøtet. Biskopene bøyde av for presset fra Åpen Folkekirke og godtok deres ufravikelige krav. Likekjønnsliturgien ble vedtatt og tatt i bruk ved midnatt dagen etter.

Men hastverk er lastverk. Kirkemøtet og biskopene brøt med de klare prosedyreparagrafene i Kirkeloven, som er vedtatt av Stortinget: Kirkemøtet har retten til å vedta nye liturgier, mens lovgiver har gitt Menighetsmøtet myndighet til å innføre nye liturgier. Slik fungerer sentraldemokratiet (Kirkemøtet) i forhold til lokaldemokratiet (Menighetsmøtet). Det er denne lovfestede myndighetsfordeling Kirkemøtet og biskopene har brutt med. Fører så en ulovlig innført liturgi til ugyldige vigsler?

Vedtak basert på feilaktig lovtolkning kan koste dyrt for staten, som må rette opp skadene. Lovbrudd i kirken derimot ser ut til å være i orden, for her er det målet som helliger midlene.

Ellers er jeg litt usikker på hvorvidt konflikten om ekteskap og partnerskap bare handler om bibelsyn. I alle fall synes jeg eksemplet som prosten trekker frem for å illustrere ulike bibelsyn, virker lite velvalgt: «I bibelen står det at ung jente som skal gis bort til en mann i et ekteskap, rett og slett er en eiendomsoverdragelse. Vi driver jo ikke med det.» Gjør vi ikke det?

Når det feires bryllup i kirken, og en far fører sin datter opp midtgangen og leverer bruden til brudgommen som venter ved alteret, da ser man bort fra middelalderens praksis hvor brudeparet gikk sammen inn. Kirken har i mange tilfelle endt opp med en nyere borgerlig konvensjon, som etter mitt syn gjenspeiler den langt eldre eiendomsoverdragelsen. Om ikke annet så fremtrer den nye og kirkefremmede skikken mannsdominert og patriarkalsk, der kvinnen spiller en underordnet og ikke likeverdig rolle.

Les også

Den homovennlige presten ble boikottet: – Det var mange som syntes at det var skuffende at jeg kom

Kommentarer til denne saken