To barn, to foreldre, og et løfte om å ta vare på de barna vi har satt til verden. Ubetinget kjærlighet og tilstedeværelse. Det skal vi klare, og det gjør vi også, på en måte!

Men, samfunnet er lagt opp til at vi skal jobbe – vi skal gi tilbake til stat og kommune. Og det gjøres med til dels glede, til dels frustrasjon. For alle de gangene barna våre har hastet til sykehus, nyfødte til NEO avd., med den ene RS-virus infeksjonen etter den andre, når feberen har gitt kramper til kroppen ligger utslått, ja da har jeg vært takknemlig for hver en skattekrone jeg har betalt. For livene til barna våre kan ikke måles i en pengeenhet. De har blitt friske og til stede har jeg vært. Og tilstedeværelse er viktig for barna som er grunnlaget for en framtid. Være til stede, lytte og se.

Men med 100 % jobb og en pappa som jobber på sjøen har en samvittighet kommet snikende for å ikke være nok til stede. Så da var offeret enkelt, jeg har gitt avkall på enhver form for sosialt liv som ikke innebærer barna. Når jeg er alene med de to strålende menneskene, 3 uker i slengen, er det morgen, – ettermiddag –, kveld og helg. Da er det oss tre, vi danser, tegner, leker, krangler, ler og utfolder oss ute sommer som vinter, vår som høst. De timene jeg er på jobb er barna på jobb, til fantastiske fagarbeidere og førskolelærere i barnehagen, de som ivaretar mitt livs viktigste oppgave når jeg selv ikke kan utføre den. Når pappa er på fri, ja da er det samme tralten men da er det oss fire. For da kan vi være en komplett familie og være sammen, tilbringe tiden sammen, vi kan dele opplevelser sammen som vi som foreldre og forhåpentligvis barna våre kan mimre tilbake til om en 20–30 år.

«Tiden vi hadde sammen, i en hektisk hverdag, som gikk så altfor fort»

Når vi gikk inn i 2019 satt jeg med familieplanlegger, skrev ned hverdagen, planleggingsdager blant annet. 1/5 ferieuker går med til barnehagens planlegging. For pappa i huset er jo på sjøen og da må jeg ta ferie for å ivareta barna. Jeg sukket for meg selv og tenkte at dette går, det må gå, vi har ikke annet valg.

Så når alt var fylt inn, årets hjem – og utreisedager til pappa var skrevet opp, begynte planlegging av årets ferie som jeg for min del må ha søkt om innen 15. februar. For å få alt til å gå opp, med en som skal fra barnehage til skole, planlegging og feriepuljer satt vi igjen med 6 dager sammen som en familie på fire. Resten blir vi tre, pappa og barna, jeg og barna. Men, 6 dager er da vel bedre enn ingenting. Helt til i dag, 21. januar mottar vi brevet om at alle kommunale barnehager i Kristiansund kommune skal holde stengt i uke 29 og 30, i tillegg skal barna ha 3 uker sammenhengende ferie de også så da må de ha fri uke 28 t.o.m. 30 eller uke 29. t.o.m. 30. Og da, ja da får vi 4 dager sammen da, for igjen må vi sy sammen dette. 4 dager sammen som en familie på fire, 4 dager fri med tid til hverandre som en familie på fire.

«Vi beklager de ulemper dette måtte medføre for berørte foresatte», skriver kommunalsjef Christine Reitan i brevet vi får tilsendt. Men beklager du ovenfor barna våre at de ikke får oppleve ferie sammen med begge foreldrene sine samtidig, til tross for at de bor sammen? Jo da, det finnes da mange barn som har ferie hos mamma eller pappa, ikke samtidig. Men våre barn har et sett foreldre som bor sammen og er opptatt av å tilbringe den lille tildelte tiden vi har, sammen!

Tar Kristiansund kommune også dialogen med to sett arbeidsgivere her for å få være utskuddet som viker fra turnus og feriepuljer? I tillegg til alle andre kollegaer som har samme kravene da de har barn i kommunale barnehager. Noen kom med forslag om dagmamma – kunne vært et godt alternativ hadde det ikke vært for at vi fra før betaler 62513,- kroner fordelt på 11 måneder for at barna våre skal ha pass i form av barnehage mens vi er på jobb. Enda mer fra høsten av når eldstemann begynner på skole og SFO, da forsvinner søsken moderasjonen også.

Også har vi den kjekkeste Erna Solberg, som ber oss produsere flere barn. Med det vil jeg takk Erna Solberg for lite realistiske utsagn, start i så tilfelle produksjonen selv, få logistikken til å gå opp, så kan vi diskutere det. Videre takk til Kristiansund kommune for at enda mer nål og tråd går med for å sy sammen hverdagen. Kjenner at de 80774,84 kronene i barnehageregninger og kommunale avgifter, for ikke å snakke om skatten jeg betaler av inntekten min til kommunen, er vel investerte penger! Jeg betaler for å ikke sitte igjen med stort, så med det så får man vurdere å gå tilbake i tid, være husmor på fulltid, ikke ha barn i barnehage eller på SFO.

Om man skal sette opp regnestykke ser jeg at jeg kommer i pluss, både sett i tid og penger. Kommunen derimot, dere får to plasser ledig i kommunal barnehage så den inntekten taper dere ikke. Men skatten av min inntekt som går til dere, den derimot taper dere. Så fortsett slik så får jeg håpe at flere med meg går tilbake til den gamle modellen. Ellers så får vi krysse fingrene for flere private barnehager med ledig plass, blir vel etablert i Kristiansund kommune! Og at de kommunale ansatte går over til det private.

Jeg skal iallfall ønske flere private barnehager hjertelig velkommen.

Hilsen smilende, men oppgitt mamma med barn i kommunal barnehage