Det er ikke brytinga som er hard, men livet, sa kristiansunderen Felix Baldauf i NRK-serien Hodet i klemme i går. Og jeg kan ikke bli mer enig. Det var ganske rørende å se da Felix fikk fast kontrakt av landslagstrener Fritz Aanes. Gleden var til å ta og føle på. Personlig synes jeg at retorikken til Aanes er vel hard, men han mener det vel godt.

Undertegnede har tre onkelbarn, og jeg husker godt den tiden to av dem startet opp med bryting. Det var et stort høydepunkt å se dem i aksjon i Braatthallen. Men dette er lenge siden og mye har forandret seg. Spesielt utstyret har blitt videreført mye.

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, heter det. Det kan være noe med det. Men man må ikke gå for langt med akkord på seg selv. Det kan slå feil senere i livet. Jeg synes at noen av uttalelsene til Aanes er litt strenge. Men jeg skjønner at han blir forbannet når noen kommer for seint på treninga. Dette må nok til. Skal utøverne ha en sjanse i kommende EM, så må disiplinen stå i høysete.

Avslutningsvis vil jeg ønske Felix lykke til i EM, og samtidig rette en stor takk til Eren Gjægtvik. Måten de to bor sammen og trener på, er nærmest lyrisk. Felix har uttalt at Eren er som en farsfigur for ham. Dette kan ikke bli bedre. Gledelig er det veldig at moren til Felix har blitt mye bedre. I en lang tid strevde moren fælt, men dette er sikkert et tilbakelagt stadium.