Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kristin Haug Lund, daglig leder, Devoldholmen Utvikling AS, refererte til meg i sitt innlegg. 10.2.: «Folk har forskjellige syn på hva som er, fint og funksjonelt». - for ordens skyld; jeg uttalte meg om «fint og stygt», ikke fint og funksjonelt, men la stå.
Jeg er enig med Lund i at folks oppfatningen kan være noe tilfeldig når to mennesker uttaler seg om de liker det ene bedre enn det andre. Ellers, er vi uenig.
Om noe er «stygt/ pent» er ikke bare følelsesbasert, - eller noe vi venner oss til.
Det er forsket på hva et flertall av menneskene mener er «estetisk eller stygt». (Med estetisk mener jeg i denne anledning «pent og trygt»)
Vi vet at det som er «stygt eller pent», påvirker oss. Det «stygge» skaper vonde følelser, det «pene» skaper gode følelser. Ved å tilstrebe en vakker bebyggelse kan vi fremelske gode følelser. Pen og human arkitektur gjør at brukerne føler seg vel.
Og argumenter om at det innen arkitektur er lite som er rett og galt, er tull. Elever stryker, også på arkitekthøyskolen.
Spennende, ikke trygt
Når prestene i gammel tid skulle bestemme om en «stakkar» var heks, kastet de henne i elva. Var hun ikke heks, sank hun. Holdt hun seg derimot flytende, var hun heks og ble brent på bålet. Skyldig eller ikke, hun endte opp død.
Devoldholmen Utviklings prosjekt ser ut som kasser med usymmetriske vinduer, spisse kanter. Store, nakne flater, lite dekorasjon. (Jeg ser bort fra publikumsfrieriet med billig maling.) Lite harmoni og symmetri. Alt er kaldt og lite humanistisk. Med andre ord, «stygt», eller som de ofte blir omtalt, «Spennende». Det er bare det at, «spennende» prosjekt, er nettopp det ... spennende, ikke trygge.
Må leve med det stygge
Lar vi først «Devoldholmen Utvikling» få oppføre disse 6-etasjes og en 9-etasjes, boksene. Så blir de stående. Vi tvinges til å leve med det stygge.
En dårlig bok kan vi legge fra oss, stygg musikk kan vi slå av. Arkitektur derimot, skaper følelser. Dessuten er den konstant og den gleder og plager oss til enhver tid og i lang tid.
NRKs kulturmedarbeider Agnes Moksnes refererte til følelsene dagens byggestil gir som; «Mild sorg …»
Prosjektet Devoldholmen Utvikling as bryter alle våre normer for høy-bebyggelse. Da Kristiansund og Nordmøre Havn skulle oppføre sitt bygg, ble de av bygningsrådet/ Bygg & Eiendomsetaten nektet å bygge høyere enn fire etasjer. Først etter at de fikk tegnet om bygget og forandret fra flatt til spisst tak, fikk de tillatelse til å sette på en femte etasje. Seks av byggene som nå ønskes velkommen er to etasjer høyere enn de fire myndighetene først satte som begrensning for vårt eget havnevesen. Ett av husene er fem etasjer høyere, mer enn dobbelt så høyt enn tidligere godkjente bygg i området.
Vi vil ha Campus, men ikke slik!
Campus passer i Kristiansund
– Jeg sier ikke at alt ved forslaget er stygt, det passer bare ikke her
Skaperne hos Devoldholmen Utvikling as er helt sikkert arkitekter, jeg tviler ikke på det. Men jeg vet også at det i dag foregår en stor diskusjon innad blant arkitekter om faget er i ferd med å bli redusert til teknisk tegning, i stedet for skapende arbeid. Joda, de driver med «idé-skapende oppgaver» under arkitektutdanningen. I arbeidslivet derimot møter de dyktige utbyggere hvor hverdagen handler om økonomi. Billige flater får de lettest ved å bygge i høyden. For flere av verdens storbyer har det resultert i en «profil» (Sky-line) lik New York.
Den beste tomta
Før jeg fortsetter, må jeg skynde meg å slå fast: Jeg er for Høyskolen, jeg er for tannlegesenter, og alt som har med de påtenkte aktivitetene i senteret. Jeg vil bare at de får fungere innen et miljø som arkitektonisk passer vår by.
Økonomien i prosjektet er viktig, det forstår jeg, men;
• Dette er den beste tomta i byens sentrum.
• Utbyggeren kommer selv til å eie å drive en stor «Rema butikk» på gatenivå.
• Av fylket får de en meget gunstig leiekontrakt på 3500 m2. Dette er en langsiktig og trygg kontrakt.
• De får kalle det «Campus» ennå Høyskolen bare vil benytt 12% av arealet.
Dersom disse fordelene ikke gir grunnlag for en «estetisk byggestil», så vil vi aldri mer ha råd til å bygge pent her i landet.
Hvordan gjøre noe pent
Jeg er ikke arkitekt. Jeg er grafiker. Men, både min yrkesgruppe og arkitektene vet at for å utforme noe som skal bli en del av noe eksisterende, må vi finne karakteristiske elementer det er riktig å fremheve. Vi grafikere tegner eller lager et layout. For at det skal bli orden, justerer vi marger og skrifter. Arkitekter leter etter flater og eksisterende vinkler i omgivelsene som de kan ta med seg å bygge videre på.
På Devoldholmen står Havnevesenets bygg. En kan mene hva man vil om at bygget er pent eller stygt. Det står der godt synlig og representerer en «ny stil» i forhold til resten av byen. Når nå Devoldholmen Utvikling as skal bygge ut området rundt Nordmørskaia og Rutebilen, er det naturlig å ta utgangspunkt i nettopp Devoldholmen og videreutvikle denne byggestilen. (merk, jeg sa videreutvikle, ikke kopiere.)
Et lite sentrum som vårt er for lite til å brytes opp av enda en ny stil.
Bygningsloven inneholder en skjønnhetsparagraf. Bruk den nå.
Til slutt, det er planlagt et parkeringsbygg mellom Havnevesenets hovedbygg og Lerøy-bygget.
Første etasje blir lager for Havnevesenet. Resten av huset vil bli tilbudt dem som i dag har parkering i området- Huset skal bygges og betales av Devoldholmen Utvikling as. Kristiansund havn vil være eier. Dette er en slags kompensasjon for at Havnevesenet har gitt ifra seg Nordmørskaia til utbyggerne. Kompensasjon er latterlig dårlig og et ran av området. Man kan ikke fortøye en båt til første etasje i et parkeringshus.