Gå til sidens hovedinnhold

Partssamarbeidet i utdanningssektoren: – Det finnes et ubrukt potensiale

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lærerne har de siste tiårene opplevd ytre press og mistillit og profesjonsutvikling utenfra. Vi er nå inne i en endring. Det eksisterer nå en erkjennelse av et behov for å legge bedre til rette for bruk av lærernes fagkunnskap for å sikre tjenestekvalitet og utvikling.

Det er to pågående diskusjoner som omhandler profesjonsfaglig innflytelse på arbeidsplasser i utdanningssektoren:

1. Tillitsreformen - debattene om endret styring og ledelse, der anerkjennelsen av ansattes kunnskap og kompetanse som offentlig sektors fremste ressurs, er det sentrale premisset. Partssamarbeidet har også en sentral rolle i utvikling av ny styringspraksis i offentlig sektor.

2. Profesjonaliseringsprosess - omhandler blant annet lærernes ansvar for og muligheter til såkalt «profesjonalisering innenfra». Ekspertgruppa som skrev rapporten Om lærerrollen (Askling mfl. 2016), uttaler at profesjonsfellesskapet blant lærere er en underbrukt ressurs i arbeidet med endrings- og utviklingsarbeid i skolen.

Maktutredningen ledet av Gudmund Hernes på 1980-tallet, rettet et kritisk blikk på profesjonene. Styringsreformen i offentlig sektor på 1980-1990-tallet svekket lærernes faglige innflytelse, og profesjonsfaglige spørsmål kom mer i bakgrunnen (Askling et al.,2016).

Lærerrådene ved skolene ble nedlagt og innebar at: «en 125 år lang historie og tradisjon for medbestemmelse og deltakelse fra lærerkollegiet (ble) avsluttet (…). Statens eller skoleeiers ansvar for å legge til rette for og sikre et fora hvor lærerkollegiet kunne delta i driften av skolen og hvor faglig-pedagogiske spørsmål kunne diskuteres i plenum, var nå avsluttet» (Larsen, 2015, s. 114).

En del av mandatet

Dette historiske tilbakeblikket kan bidra til å forklare hvorfor arbeidsplasstillitsvalgte i liten grad oppfatter profesjonsfaglige spørsmål som en del av deres mandat, og føre til en erkjennelse av at det finnes ubrukt potensiale for faglig innflytelse på arbeidsplasser i utdanningssektoren.

Utdanningsforbundet ønsker å skape diskusjon om partssamarbeidet og dens uutnyttede potensiale i vår kommune.

I doktorgradsavhandlingen Fagorganisering som strategi for profesjonsfaglig innflytelse (Bie-Drivdal, 2021), fant de at Utdanningsforbundet er den eneste av de nevnte fagforeningene som tydelig begrepsfester en tillitsvalgtrolle med ansvar for profesjonsfaglige spørsmål.

På tross av dette beskriver arbeidsplasstillitsvalgte likevel strukturer og forventninger som ekskluderer tillitsvalgtrollen fra faglig utviklingsarbeid. De er involvert i viktige spørsmål, for eksempel knyttet til drift og ansettelser, men ikke like mye i det faglige utviklingsarbeidet.

Utdanningsforbundet er en profesjonsfagforening, og for Utdanningsforbundet er profesjonsfaglige spørsmål sentrale fagforeningsspørsmål. Det betyr at våre medlemmer er både arbeidstakere og profesjonsutøvere. Dette har betydning for og interesser knyttet til alt fra lønn og arbeidstid til faglig autonomi og metodeansvar.

Det er lærerne, med sin fagkunnskap, som skal sikre innflytelse i alle spørsmål knyttet til utdanningssektoren. Det gjelder ansettelse og drift og i spørsmål av mer profesjonsfaglig karakter.

Mange utfordringer

I Kristiansund har vi i noen grad gode strukturer på partsamarbeidet, men det finnes et ubrukt potensiale for faglig innflytelse. Vi har de siste årene jobbet i motvind økonomisk, med merforbruk knyttet til de lovpålagte tjenestene og et høyere forbruk enn i sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Dette har ført til mye uro og mange utfordringer knyttet til gode prosesser og medvirkning helt ned på enhetsnivå. Utfordringen for administrasjonen er å få et budsjett i balanse, og utfordringen for politisk nivå er hvordan de skal skaffe seg et godt nok kunnskapsgrunnlag for vedtak. Utdanningsforbundet sine utfordringer er hvordan vi skal få fram vår kunnskap om skole og utdanning på en god måte, fra lærer, leder og støttesystemene.

Utdanningsforbundet som profesjonsfagforening, administrasjon og politisk nivå bør stå sammen om å videreutvikle og sikre partssamarbeidet helt ned på enhetsnivå. Ikke bare når det gjelder lønns – og arbeidsvilkår, men også like mye når det gjelder læreren som bidragsyter i profesjonsfaglige spørsmål. Vi står midt i mange store endringer – strukturendringer, barnenedgang, Fagfornyelsen, læremidler, ny opplæringslov mm.

Partssamarbeidet er avgjørende for et godt resultat, og må fungere på alle nivå og i alle råd, utvalg og plangrupper som tar for seg saker som har betydning for ansatte og deres arbeidshverdag.

Omdreiningspunkt

Partsamarbeid gir de beste løsningene. Partsamarbeid gir eierskap til prosess og vedtak og er viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø. Lærerprofesjonen har posisjon og mulighet til å ta faglig ansvar (autonomi). Stor grad av autonomi innebærer stort profesjonelt handlingsrom og muligheter for å utøve skjønn. Læreryrket som profesjon preges av enhet og samhold og har lettere for å initiere handling og få gjennomslag. Vi arbeider for felles mål basert på en felles profesjonsetikk og et felles kunnskapsgrunnlag.

Utdanningsforbundet ønsker å være den profesjonsfaglige bidragsyteren inn i partsamarbeidet. Vi vil bidra til å gjøre Kristiansund «best i klassen» når det gjelder gode prosesser, og for et godt velfungerende partssamarbeid på alle nivå. Helt i tråd med intensjonen i Hovedavtalen.

Vi som profesjonsutøvere kan sette ord på hvordan faglig innflytelse best kan bli ivaretatt og er offentlig sektors fremste ressurs innen utdanningssektoren.

La partsamarbeidet bli omdreiningspunkt for utvikling av ny styringspraksis i Kristiansund kommune!

Kommentarer til denne saken