Gå til sidens hovedinnhold

På veg inn i den stille uke etter et stille år

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette året har jeg sett og lært at mulighetsrommene er mange. 83% av alle medlemmene av Den norske kirke her i Møre og Romsdal besøkte kirken i år. Jeg vet ikke om det noen gang tidligere har vert så mange? Vi snakker om 180 000! I tillegg kommer alle som tilhører de andre kirkesamfunnene.

Stillheten har utfordret oss alle. Jeg er veldig imponert over alle medarbeiderne som sørget for at vi fikk møte en åpen og tilgjengelig kirke selv om det fysiske kirkebygget ofte var stengt eller hadde sterke adgangsbegrensninger. Vi har levd med kontinuerlige omstillinger hele året – alle sammen. Jeg er dypt takknemlig for at så mange fant nye veier til kirken. Fant veier til hardt tiltrengte ord og trosuttrykk som etter oss inn i en større sammenheng.

En av de sammenhengene som pandemiens leveregler ikke har satt en stopper for, er bønn. Vi er mange som kan høre – og delta inni oss i – et Fader Vår eller Vår Far og visst at vi gjennom det er en del av et større fellesskap.

Les også

Påske 2.0 - ikke en innstilling men en omstilling

«Mer himmel på jord» er visjonen vi arbeider etter. I skrivende stund skinner sola. I løpet av påskeuken vil regntunge skyer overta. Er ikke livet på samme måten? Fra de strålende dagene til de trykkende? Et synlig uttrykk for den tunge realiteten pandemien er, er alle munnbindene. En kollega i United Church i Canada har formulert «A prayer as I put om my mask»; en bønn når jeg tar på meg munnbindet. Den inspirerte meg, og en god kollega formulerte den til nynorsk:

Gud, skaperen min. Når eg no gjeng ut i verda, lat dette kledet bli eit synleg teikn på mi bøn om å vise kjærleik til alle eg møter.

Herre Jesus, Frelsaren min. No når munnen min er dekt til – opna hjartet mitt. Lat alle menneske møte smilet i augene mine.

Når røysta mi no blir dempa; lat meg tale klårt og vennlig gjennom handlingane mine.

Heilag Ande, hjelp øynene mine å lytte med omsorg til alle eg møter.

Må dette kledet vere skjold og vern, og lat kvart andedrag vere fylt av din kjærleik.

I ditt treenige namn og i din kjærleik ber eg.

Lat det bli slik.

Amen.


På veg inn i den stille uke etter et stille år er kirkene igjen stengt for at vi kan møtes fysisk til gudstjeneste, men kirkene er ikke stengt. Kirkene er på mangfoldige måter åpne og tilgjengelige. Det benyttet minst 200 000 her i Møre og Romsdal seg av i fjor.

På veg inn i den stille uke, er mulighetene mange. Det er en himmel over livet – også på de tunge dagene. Påsken handler om det.

Velsignet påske!

Kommentarer til denne saken