Gå til sidens hovedinnhold

På tide med nytt slag ved Solskjel?

Artikkelen er over 1 år gammel

Det har vært snakket om det mange ganger, men til nå har ingen prøvd å gjenta suksessen fra 1978, da et av norgeshistoriens viktigste slag ble gjenskapt som friluftsteater.

Med god støtte i «Snorres kongesoger» var det i fjæresteinene sørvest på sagaøya Solskjel slaget måtte utkjempes. Her nedkjempet Harald Hårfagre småkongene på Nordvestlandet, som nektet å underkaste seg, og var dermed godt i gang med å samle Norge til ett rike. Dette fant sted for omtrent 1150 år siden. Søndag 11. juni, for 42 år siden, ble vikingtidens brutalitet levendegjort av elever og lærere ved Sør-Tustna skole, godt hjulpet av mange entusiastiske tustninger i alle aldre.

Mannen som bokstavlig talt satte det hele i scene, var Hans Viggo Gaarden. Han var en ung og iderik lærer som så muligheten for å gjøre noe ekstra ut av historieundervisninga. Da han flyttet fra Trondheim til Tustna, oppdaget han fort at øya var full av spennende arkeologiske funn. Ikke minst gjaldt dette Solskjeløya. Dermed var «deigen satt» som skulle bli et uforglemmelig prosjekt .

Møttes til slag

Da elevene han var kontaktlærer for, gikk i åttende, var det klart for at færing og geitbåt ble påmontert dragehoder og bemannet med vikinger i tidsriktige antrekk og med den tids våpen, møttes til slag. Arbeidet med å sy klær og lage våpen hadde preget både undervisninga, og fritida for mange gode hjelpere, lang tid i forveien. Hjelmene var ei utfordring å lage, men John Målen løste den oppgaven og Tustna Plast støpte det som trengtes. Den lærdommen tok forresten Målen med seg til Edøya og Gurispelet, der han så sent som i fjor var med.

Samme mann var sterkt delaktig da det ble satt opp et vikingehus nært stranda ved Vasslia der slaget skulle stå. Det ble også bygd tribuner for publikum. Brua over Solemsundet ble bygd på denne tiden, og de som arbeidet der for Høyer Ellefsen, stilte villig opp. Materialer og utstyr ble fraktet på store dorryer. Det samme ble aktører og publikum den dagen slaget ble spilt. Ferga, som den gangen gikk mellom Vinsternes og Gullstein, anløp den dagen også Ødegård, der kabelferga nå legger til.

13 sider

Forfatter Ingeborg Aasen Vatten ( 1924 – 1999), som selv var tustning og til stede på forestillinga, hadde skrevet et trettiensider langt manus. Dermed ble det mange og lange replikker å lære utenatt for de som hadde større roller. Elisabeth Hønsvik var en av dem. Hun hadde rollen som Dronning Ragnhild og åpnet forestillngen med å fortelle om sin merkelige drøm. Peder Hønsvik, som i dag er økonomiansvarlig i Aure kommune, hadde rollen som kongens skald og husker at hanvar så heldig at det han skulle framføre, var på rim og derfor lett å huske. Manuset var delt i tre akter, og var skrevet slik at Snorre Sturlasson ganske sikkert ville ha godkjent det. Samtidig var manusforfatteren opptatt av at flest mulig av elevene skulle få slippe til.

Lærerne tok selvsagt noen ekstra tak. Åge Kvangarsnes dirigerte koret, og laget også en spesiell fanfare, mens Helge Svensvik tok rollen som kongen, Harald Huva, senere bedre kjent som Hårfagre. Produksjonsleder og regissør Hans Viggo Gaarden, spilte Ragnvald Mørejarl, selv om han egentlig hadde mer enn nok med å styre hele opplegget. Elever fra andre klassetrinn var med som statister, sammen med en del «innleide» voksne. Jarle Fossland, som var lærer på skolen, var den første som falt i slaget, og var en av de falne som ble liggende i flomålet og holdt på å flø ned. Heldigvis var han såpass i live at han klarte å krype unna til slaget var over. Daniel Skaret (1946- 2003), som var TKs kontakt på Tustna i mange år, hadde rollen som rollen som Sol Klove, historiefortelleren eller «Skald anno 1978». Han forklarte publikum hva som historisk foregikk og rammer det hele inn. Dessuten deltok både dansere, skolemusikken og Leira sangkor.

Øs-pøs

Generalprøven ble velsignet med skyfri himmel, men premieren blir husket som dagen «det bøtta ned». Værgudene skremte en del tilreisende, men likevel møtte flere hundre opp. Arrangørene gikk tom for billetter og det tømtes også for mat og drikke en kunne kjøpe. «Slaget ved Solskjel» ble kort og godt en knallsuksess for arrangørene, og ikke bare for Kong Harald Hårfagre. Kongen lot forresten «lokkene falle» i siste akt. Hans stedfortreder på Nordmøre, Ragnvald Mørejarl, var royal barberer, og det var først da kongen egentlig fikk tilnavnet Hårfagre. Det kan godt tenkes at det nettopp var på Solskjeløya den historiske hårklippinga også fant sted ...

Både Tidens Krav og spesielt Romsdalsposten hadde fyldig dekking av forestillingen. Det ble tatt opp film og NRK viste 2. desember samme året et innslag i beste sendetiden. En VHS-kassett av forestillinga ble laget og er nå digitalisert. Aasen Vattens manus, utgitt på Rune Forlag, er fortsatt å finne hos mange av de som deltok den gangen. Likeså er en god del rekvisitter lagret på skolen. Arenaen på Solskjeløya ligger fortsatt ubebygd og urørt. Slik sett er mye på plass med tanke på nytt slag, ny forestilling. Det ble både sagt og skrevet allerede i 1978, at denne forestillinga fortjente å bli vist om igjen. Kanskje er Aure historielag det rette forum for å ta de nødvendige grep denne gangen?

Kommentarer til denne saken