Gå til sidens hovedinnhold

Ordfører og Ap-leder: – Ja til Møre og Romsdal

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er best for Kristiansund – være i Møre og Romsdal, eller bli en del av Trøndelag?

Dette spørsmålet har med varierende styrke vært oppe som tema. Beveggrunnen for det folkelige engasjementet om regionskifte har vært flere:

- Årelang sykehuskamp

- Skjevfordeling av offentlige midler og arbeidsplasser i Møre og Romsdal

I 2015 ble tema for alvor satt på dagsorden. Folk på Nordmøre var rasende på grunn av det udemokratiske vedtaket fra helsestatsråden i Høyre om hvor fellessykehuset skulle plasseres. Diskusjonen om regiontilhørighet ble ytterligere aktualisert gjennom at Høyre-regjeringen hadde satt i gang en stor kommune- og regionreform, der Norgeskartet skulle tegnes på ny. Nordmøringen opplevde seg motarbeidet i sitt eget fylke. Statistikken viste at Nordmøre sakket akterut i Møre og Romsdal i forhold til offentlige arbeidsplasser, i tillegg skulle vi miste sykehuset som representerte trygghet og ikke minst hundrevis av arbeidsplasser. Kampen sto mellom Nordmøre og Romsdal.

Kun tre kommuner

Kommunene på Nordmøre satte i gang egne prosesser med regionarbeidet, og bestilte på egen kjøl rapporter som skulle gi oss fakta om Nordmøres ståsted i Møre og Romsdal fylke. Næringslivet på Nordmøre samlet seg, og satte også i gang en egen utredningsprosess og hyret inn Jan Erik Larsen som prosjektleder. Det ble avholdt folkemøter med debatt, der ledende politikere i kommuner og fylke ble utfordret på spørsmålet. Politisk ledelse i Kristiansund tok turen til Trondheim og møtte både fylkesordfører Sandvik og ordfører Ottervik.

Forskjellen i forhold til nå, var at diskusjonen den gang dreide seg om å se på hvilke muligheter for hele Nordmøre som en del av en stor trøndelagsregion. Nå i dag er det kun tre nordmørskommuner som ville ha en ny prosess, der Smøla og Aure allerede har sagt sitt – de ønsker fortsatt å tilhøre Møre og Romsdal. For Kristiansund innebærer dette at vi ikke har en grense til Trøndelag. En regiongrense skal settes der det er naturlig i forhold til felles bo- og arbeidsmarked, slik som Kristiansund har til felles med kommunene på Nordmøre.

Krevende

I utredningsarbeidet har alle tre kommunene kjørt felles prosess, med felles prosjektleder. I dette arbeidet deltok posisjon (AP/SP), Rødt og Nordmørslista.

Arbeidsgruppen kategoriserte ulike tema inn i praktiske og politiske spørsmål. De praktiske sidene omhandlet hvordan de fylkeskommunale tjenestene ble utført i Trøndelag vs Møre og Romsdal. Eksempelvis innen utdanning, næringsutvikling, kultur og samferdsel. Dette var ganske kurante ting å få svart ut.

Les også

Fakta og følelser om regionene

Den politiske dimensjonen er mer krevende.

Krevende, fordi svaret på det meste forplikter framtidige politiske vedtak i Trøndelag. Det fungerer ikke slik at Trøndelag behandler hypotetiske politiske saker i sitt fylkesting, basert på et tenkt scenario om Kristiansund søker seg over eller ikke.

Vil ta flere år

Prosessen med å skifte region er heller ikke gjort over natten. En slik prosess tar flere år, og enda lenger for å etablere politisk innflytelse. Det vil si at vi må belage oss på lang tid i en fase der mye av store utviklingsprosjekt i Kristiansund må stå på vent eller ikke realiseres i det hele tatt. Disse prosjektene vi har på gang nå, og som er vedtatt i Møre og Romsdal fylkesting er disse, og spørsmålet vi må stille oss er om Fylkestinget i Trøndelag vil gjøre de samme vedtakene.

Vil de:

- vedta å ta over leiekontraktene Møre og Romsdal har inngått i Campus?

- vedta å ta over ansvaret for fagskolen som skal inn i Campus, med minst det samme innhold som i dag?

- vedta å ta over lånene til Opera- og kulturhuset?

- gå inn som eier i Operaen, som i dag omfatter ca 40 årsverk?

- erstatte de 70 fylkeskommunale arbeidsplassene som nå er etablert/etableres i Kristiansund (tilsvarende stillinger i Trøndelag er i dag i hovedsak plassert i Steinkjer og Trondheim)

- overta de to videregående skolene vi har i Kristiansund i dag, med tilvarende eller bedre tilbud?

- vedta å ta over driften av fergene slik Nordmørspakken foreligger i dag?

- vedta å ta over det hele og fulle ansvaret for driften av Kystekspressen?

Underprioritert?

Har Møre og Romsdal (politisk) underprioritert Nordmøre?

For å oppnå et felles virkelighetsbilde som utgangspunkt for beslutninger, undersøkte vi i vår utredning hvordan fylkeskommunen har fordelt midler og aktivitet på de tre regionene i Møre og Romsdal gjennom de siste 10-15 år. Dette er hva vi fant:

- Investering vei siste 10 år (Rassikringsprosjekt ikke tatt med da de hovedsakelig finansieres av stat). Her har 20% av midlene gått til Nordmøre, 24 % til Romsdal og 56% til Sunnmøre (Inkl Nordøyvegen)

- Investering skolebygg 2006-2020: I Romsdal er det brukt 340 kr pr elev, mot 240 kr per elev på Nordmøre og 202 kr pr elev på Sunnmøre.

- Investering Kultur/Idrettsbygg: (tall fra 1995-2020). Nordmøre er den region som har fått de største kulturinvesteringene. Prisjustert for 2020-nivå, er summen investeringer i kulturbygg på Nordmøre 221,3 mill.kr. På Sunnmøre er summen 122,3 mill. kr og i Romsdal 103,5 mill.kr.

- Prosjekttilskudd kulturformål 2013 til 2020. 50 prosent av prosjektmidlene på kulturfeltet har gått til Sunnmøre, 26 prosent til Romsdal og 24 prosent til Nordmøre. Dette er svært nær folketallsfordelingen i samme perioden.

- Regionale utviklingsmidler 2006 – 2020: 37% til Sunnmøre, 23% til Nordmøre, 17% til Romsdal og 23% til prosjekt som er felles for alle deler av fylket. Holdes fellesdelen utenfor er tallene pr innbygger slik: Nordmøre 7.482 kr per innbygger, Romsdal 4.721 kr per innbygger og Sunnmøre 4.427 kr per innbygger.

Statlige ansvarsområder som for eksempel sykehusstruktur avgjøres ikke av det politiske nivået i fylkeskommunen.

Kjell Neergaard og Berit Tønnesen

Fylkeskommunen som medeier i foretak og selskap: I alt er fylkeskommunen eier i åtte kultur- og idrettsvirksomheter. Av disse er seks i Kristiansund, enten lokalisert eller eid av institusjon med hovedkontor i Kristiansund.

Møre og Romsdal fylkeskommune har per 31.12.2020 eierposter i 23 selskap med kontoradresse på Nordmøre. I Romsdal er fylkeskommunen medeier i 11 selskap og på Sunnmøre i 16 selskap.

Fylkeskommunale arbeidsplasser

De tyngste fagområdene til fylkeskommunen er nå representert i Kristiansund: samferdsel, kultur, bygg- og eiendom, kompetanse og næring, i tillegg til stabsfunksjoner som IT og kommunikasjon. I samme bygget finner vi også distriktstannklinikken i Kristiansund.

Statens veivesen er også etablert i dette fellesskapet. Dette er et effektivt og kraftfullt grep for nettopp å forhindre at fordeling av felles midler basert på postnummer mistenkes. Når fylkeskommunal (og statlig) forvaltning spres utover, og ikke samles under ett tak på en plass, vil slike mekanismer svekkes.

Les også

– Jeg er fryktelig glad for å være med på laget som bygger en fremtidsby

Samfunnet i dag er også et helt annet enn det bare var for bare noen år siden. Kravet til åpenhet rundt offentlige prosesser og avgjørelser er noe helt annet. Avgjørelser tatt bak lukkede dører i lukkede fora er ikke akseptert i samme grad som tidligere.

Hva vi har og hva vi kan få

Det vi kan forholde oss til er det vi allerede har, og de politiske vedtakene som er gjort i Møre og Romsdal. Vi må nå vurdere dette opp imot det vi tror vi kan få gjennomslag for i et framtidig fylkesting i Trøndelag.

Det snakkes mye om å være lillebror i fylket og at vi hele tiden blir motarbeidet. Det dras fram gamle saker fra 90-tallet som for eksempel Tjeldbergodden. I hvor stor grad innbyggerne i Kristiansund skal bruke erfaringer fra 30 år siden versus situasjonen vi opplever i dag, må være opp til den enkelte. Vår erfaring er at fylkeskommunen og fylkespolitikerne er opptatte av Kristiansund og Nordmøres utvikling. Politiske vedtak og økonomisk fordeling de siste årene viser også dette. Statlige ansvarsområder som for eksempel sykehusstruktur avgjøres ikke av det politiske nivået i fylkeskommunen, og et regionskifte vil derfor ikke påvirke de vedtak som er fattet. Skal slike avgjørelser endres, ligger dette hos statsråd og storting.

Godt representert

Nordmøre er godt representert i fylkesting og i andre demokratiske fora. Det innebærer at vi i utgangspunktet har en sterk stemme i et lite fylke. Bruker vi den stemmen til å sette felles saker på dagsorden, og at nordmørspolitikere ivaretar hverandres interesser i dette lille fylket vårt, så har vi alle muligheter til å lykkes med vekst og utvikling i Kristiansund og på Nordmøre. Spørsmålet vi må stille oss, er om vi vil få den samme representasjonen og vilje i Trøndelag, dette vet vi ikke svaret på noen av oss. Her blir det tro eller tvil hos den enkelte som avgjør.

Resten av Nordmøre har sagt ja til å være en del av Møre og Romsdal. Vi som regionsenter bør heller bruke energi og krefter, sammen med resten av Nordmøre, på vekst og utvikling. Et samarbeid som bør gå både nordover og sørover, uavhengig av hvor grensen år. En søknad om endring av regiontilhørighet vil sette oss i en situasjon der sannsynligheten for at våre nabokommuner vil søke samarbeid og alliansebygging med andre enn oss er stor.

Vårt råd er å si JA til å fortsatt være en del av Møre og Romsdal.

Bruk stemmeretten din: godt valg!

Les også: Har du fått SMS? – Ja, den er fra oss

Les også:Ja til Trøndelag

Les også:Stem for Nordmøre


Kommentarer til denne saken