Programleder Fredrik Solvang la fram nye tall fra Matsentralen under Debatten tirsdag kveld, og ifølge NRK anslår Matsentralen å måtte dele ut mellom 10 og 11 millioner måltider i år som følge av at levekostnadene øker og at flere nordmenn rammes.
– Matsentralen anslår at behovet er mye større, egentlig, og de tror de kunne delt ut dobbelt så mye mat som i dag, sa en tydelig preget Solvang under Debatten, før han tok til tårene.
Ifølge leder ved Nav i Kristiansund, Ragnhild Fausa, er en del av Navs tilbud å bistå både Nav-brukere og den øvrige befolkningen med råd og veiledning når det kommer til økonomi. Hun forteller at dette er noe Nav Kristiansund stadig får henvendelser om, men det har derimot ikke vært en økning i antall henvendelser som følge av prisstigningen og økningen av renter på boliglån – ennå.
– De fleste innbyggerne i kommunen har jobb. Arbeidsledigheten i Kristiansund har vært historisk lav det siste året, og samtidig har vi et arbeidsmarked med muligheter innen flere bransjer. Har man jobb, vil man i utgangspunktet klare seg bra. Samtidig vil nok noen få utfordringer fremover, og vi er forberedt på å få flere henvendelser fra folk som sliter økonomisk, sier Fausa.
SSB: Husholdningene har 18.000 kroner mindre å rutte med
Fausa oppfordrer spesielt sårbare grupper som enslige med barn, sykmeldte, arbeidsledige og de som får sosialhjelp til å ta grep som kan bidra til at de unngår å havne i en kritisk situasjon.
– Flere i disse gruppene vil nok få det vanskeligere. Dårlig råd og gjeld får ikke bare konsekvenser for økonomien – det kan være en tung belastning psykisk også. Derfor ønsker vi at de som er utsatte skal tenke litt fremover, og eventuelt søke hjelp før det hoper seg opp, forklarer Nav-lederen.
– Burde ha god oversikt
Snorre Visnes er fagrådgiver i økonomi ved Nav Kristiansund, og han har flere tips han mener kan bidra til å holde kontroll på økonomien.
– Først og fremst bør man forsøke å ha en så god oversikt som mulig over inntekter og utgifter, sier Visnes og fortsetter:
– Mitt råd er å sette av penger til å betale alle faste utgifter som bolig, barnehage/SFO, TV, mobil, forsikringer, kontingenter, andre lån og så videre. Man kan gjerne legge på rundt fem prosent av disse utgiftene for å ha litt å gå på.
Har man oversikt over faste utgifter, får man også oversikt over hvor mye man sitter igjen med og kan bruke på variable utgifter, ifølge Visnes.
– Dette kan igjen bidra til en bevisstgjøring av eget forbruk. Kanskje vil det da bli lettere å redusere det?
– Flere abonnerer kanskje på flere strømmetjenester og produkter. Kanskje er tiden nå inne for å spørre seg: Har jeg virkelig behov for alle tjenestene jeg betaler for? Ved å si opp én eller to avtaler, sparer man noen hundrelapper i måneden, tilføyer Fausa.
Høyere renter i vente: – Nå er det tid for å se på pengeforbruket
«Smarte innkjøp»
Fausa og Visnes påpeker videre at det kan være mye penger å spare på variable utgifter som dagligvarehandel, om man går for «smarte innkjøp».
– For de fleste vil dagligvarer være en stor utgiftspost, men en kan få den til å bli lavere om man er være prisbevisst og lager mat selv. Det å skrive en handleliste eller å ha en liste over basisvarer eller varer som man må ha er også lurt. Da kan man unngå å kjøpe inn varer man egentlig ikke trenger. Planlegger man innkjøpene sine kan man også redusere matsvinn, sier Visnes.
– Det finnes flere forskjellige mat-apper man kan bruke for å finne varer som er på tilbud i de forskjellige butikkjedene. Bruker man disse, kan man planlegge handleturene etter hva man trenger. For eksempel – om én butikk har tilbud på kaffe, kan man dra dit for å handle kaffe om man trenger det, tilføyer Fausa.
– Men, forbruk handler jo også om prioriteringer. Om man vil bruke mye penger på å spise ute, selv om konsekvensen blir at man må leve på havregryn, tomatsuppe og nudler i et par uker, er det selvfølgelig også greit, sier Visnes.
Fausa trekker også frem at man kan redusere variable utgifter ved å leie eller låne ting og utstyr man kun trenger i en periode, heller enn å kjøpe.
– Generelt er det mer bærekraftig å leie eller låne enn å kjøpe – og dette gjelder uavhengig om man har dårlig råd eller ikke, sier hun og fortsetter:
– Kommunen er veldig bevisst på at det skal være muligheter for å kunne låne det man trenger. Et eksempel er Bua, som ligger i Skolegata i sentrum. Der er det ski, skøyter og annet sports- og friluftsutstyr man kan låne.
Trenger du utstyr til vinteren? Neste helg kan du gjøre et kupp
– En skjult fare
Ved å ha oversikt over totaløkonomi og å redusere forbruket kan man ifølge Visnes unngå å havne i en situasjon hvor man må ty til løsninger som forbrukslån og kredittkort – noe han fraråder på det sterkeste.
– Kortsiktige forbrukslån og kredittkort er noe vi ser mange har utfordringer med. Det kan være lett å bli fristet til å ta opp et forbrukslån, men det ligger en skjult fare i det, som ikke alltid er godt nok kommunisert – nemlig kjempedyre renter. Det samme gjelder kredittkort. Dersom man ikke betaler ned kredittkortgjeld før rentene begynner å løpe, betaler man renter som ofte er på over 20 prosent. Til sammenligning er renten på et boliglån nå mellom fire og fem prosent, forklarer Visnes.
Dersom man har forbruks- og kredittgjeld det er vanskelig å bli kvitt, anbefaler Visnes å se på muligheten for refinansiering om man eier bolig.
– Har man friverdier i boligen som kan stilles som sikkerhet, og man evner å betjene gjelden, kan banken som oftest gå med på innvilge ekstra lån for å betale ned usikrede lån og kreditter, sier Visnes og presiserer:
– Men, dette er ikke noe det kan gå sport i å gjøre. Man kan kanskje tenke at dette gikk bra, for så å gå på med en runde med nye forbrukslån og kredittkort. Da er det ingen selvfølge at banken sier ja til å refinansiere på nytt, og da er det ingen vei tilbake annet enn å betale ned gjelden så fort man klarer.
Gjeldsordning
Hva er en gjeldsordning?
- Gjeldsordning betyr sletting av deler eller hele din gjeld. Det innebærer forhandlinger med kreditorer, banker, finansinstutisjoner, inkassobyråer eller offentlige etater.
- Ordningen følger en gjeldsordningsperiode på normalt fem år hvor du kun beholder en fastsatt sum til livsopphold, samt utgifter til bolig. Resterende går til å dekke gammel gjeld.
- En gjeldsordning er absolutt siste utvei i en økonomisk krise, men for noen kan dette være eneste måte å gjenvinne kontrollen på.
Når kan man få en gjeldsordning?
- Når en kreditor mener det er lite sannsynlig at du klarer å innfri lånet i overskuelig fremtid.
- Når en kreditor kan være villig til å motta et beløp i dag og dermed ettergi gjeld.
- Gjelden som søkes slettet eller redusert må være eldre enn 3 år.
Kilde: Gjeldsmegleren
– Evig takknemlige
Om man skulle befinne seg i en situasjon man anser som uløselig når det kommer til gjeld, kan en gjeldsordning bidra til at man får orden på økonomien igjen, ifølge Visnes.
– Vi har møtt flere som har vært igjennom en gjeldsordning her, og vi ser at de er evig takknemlige for at det finnes en slik ordning, sier Visnes og fortsetter:
– Men, det hjelper ikke med en gjeldsordning om man ikke klarer å omstille forbruket og innrette seg til inntektsnivået man har. Gjeldsordning er en ordning man sjelden får mer enn én gang i livet.
Økonomisk nødhjelp
Er man i en økonomisk nødssituasjon, kan Nav hjelpe.
Hjelp i en nødssituasjon skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode. Eksempler kan være penger til mat, hygieneartikler og reiseutgifter.
Man kan også søke om støtte til regninger som du må betale for å hindre at nødvendige tjenester som strøm eller lignende blir stengt.
Man bruker søknadsskjema for økonomisk sosialhjelp hvis du trenger hjelp i en nødssituasjon.
Hvis man ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet, skal Nav bistå med å finne et midlertidig botilbud. Aktuelle situasjoner kan være hvis man har mistet boligen, ved brann, familie- eller samlivsbrudd, eller lignende.
Kilde: Nav
Avslutningsvis, understreker Fausa igjen at det er hjelp å få fra Nav om man opplever at økonomien ikke strekker til.
– Nav betaler ikke ned gjelden til folk. Man må gjøre jobben selv, men vi kan bistå med å finne løsninger, sier hun og tilføyer:
– Og, om man er i en såkalt nødssituasjon, man kan få dekket utgifter som er helt nødvendige i en kort periode.
