Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Losna Seafood i Solund kommune på Vestlandet vant saken mot Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, om gyldigheten av omgjøringsvedtak for tillatelse til landbasert oppdrett. Dette innebærer at tildelingsregelverket ikke legger teknologiske begrensninger eller føringer for hvor høyt vann må pumpes for at en anlegg skal anses å være på land. I utgangspunktet er et landanlegg for fiskeoppdrett bra i henhold til kontroll av lus, og rømningssikkert. MEN, her vil dette bli på feil plass, her er flere forhold som ikke er bra! Tøfta-prosjektet vil sprenge ned basseng i fjellet til ca. 10-20 meter under havnivå, like ved fjæra. Vann skal via en lang utsprengt tunnel mot nord forsyne anlegget med friskt vann ved flo sjø, - med direkte flyt? Dette blir IKKE da et lukket anlegg! Er dette da et land-basert oppdrettsanlegg? Sannsynligvis ikke! Det vil da bli kunstige tidevannsdammer i fjæra!
Natur og marin-biologi: I søknaden er vedlagt en generell marin-biologisk rapport. Den er ensidig tilpasset, konklusjon: «Intet til hinder for utbygging»? Her er vist til et par transekt med ROV, - men har unngått den rike macro-faunaen. Her er flott tareskog, med hundrevis av arter på hver en tarestilk. Skjell-sandbunnen er et produktivt gyteområde for mange arter. Jeg har dykket rundt Stavnes fyr over 50 år, og funnet mange sjeldne arter vi mangler andre steder. Livet i havet varierer gjennom året, artene kommer og går etter årstidene. En undersøkelse over et par dager blir utilstrekkelig, kun fragmenter, ikke en total oversikt. Denne undersøkelsen har også unngått å finne vrakrester i området, vrak som er «kunstige rev» med mye biologi og historie i dag.
Marin arkeologi: Søknaden inneholder IKKE et eneste funn eller informasjon om fredede vrak etter fornminneloven som er vurdert. Jeg har tidligere holdt mange foredrag og informasjon om forlis og natur i havet. Er historie og biologi om havet rundt Stavnes Fyr uviktig for Averøy kommune? Blir arbeidsplasser, skattepenger og industri på bekostning av fantastisk natur, biologi og marin-arkeologi? De fleste politiske parti snakker om å ta vare på natur og historie, mm. i sine program, men ikke her? Er her «Ole Brum» - syndromet - Ja takk, -begge deler? Dette går ikke ved Tøfta! Jeg kan gjerne informere om detaljer, tidligere nevnt det, men er Averøy kommune interessert i det?
Fredet etter fornminneloven
Vraket D/S «KRYSTAL» av Kragerø, 486,23 tonn, er fredet etter fornmineloven, og ligger der søknaden omhandler plassering av en stor molo.
Veritas-registeret, 1913: «Skibet strandede paa Hustadviken januar 1913 og blev vrag.» «KRYSTAL» er nevnt som det skip som har fraktet mest is fra Norge til utlandet, ca. 250 000 tonn is. Skipet seilte helt til Alger og Konstantinopel med is fra Helle. Fra våren 1885 til høsten 1888 hadde den gått med 50 isladninger fra Norge. Her er også flere vrak i området som IKKE ennå er registrert! «Man ser ikke den grense under vann» var det en kjent «U-båt kaptein» som sa ...
Forlis 22.02.1883. «CARL M» fra Riga, skonnert med last av kull, forlist midt på ryggen av Stavnes fyr under reise fra Leith, Skottland til København. Kaptein, kokk og matros ble skylt over bord og omkom. Fire mann overlevde, kom på land. I 1973 lokaliserte jeg vrakrester på nordvestsiden av Stavnes fyr, ca. 200 meter vest for fyret. Dette er like ved det prosjekterte Tøfta-oppdrettsanlegget. Dette er også fredet etter fornminneloven. Sannsynligvis er hovedvraket med kull-lasten dratt ut fra grunnere vann med dragsug og strøm som er meget sterk der. En fisker har fått opp kull i garn i dypet mellom grunna Kverven og spissen av Stavnes fyr. Funnet meldt til NTNU, ikke undersøkt.
S/S «HILDA», 653 brt. Forlist 6/7-1875 «HILDAFALLET». Funnet mars 1974, ca. 200 m. SSØ for sjømerket på skjæret «Hildafallet», 55-62 m. dybde, registrert til NTNU-Trondheim. Historikk kartlagt, alle funn utstilt på Nordmøre Museum.
Tøffe værforhold
Området mellom Øksenvågen og bukten til Stavnes fyr er meget utsatt for tung sjø og dønning ved SV-kuling og N-NV kuling til storm. Sjøen står tungt mot ryggen ved Stavneset, og bryter hardt mot land. På innsiden av Stavneset er lagt ut pontong med landgang. Selv på innsiden er man utsatt for sterkt dragsug og strøm i normalt vær, som mange ganger har ført til at gangveien har slitt seg. På vinteren må gangveien tas i land pga. sterkt dragsug – svell og dønning, selv om Stavneset og fjellryggen demper noe. Skal inntaksledning/tunell mot nord sprenges? I så fall må den krysse Atlanterhavstunellens linje med liten avstand. Hva da med nye sprekkdannelser? Tåler Atlanterhavstunellen flere lekkasjer? Under utsprengingen holdt hele prosjektet på å bli overflommet pga. store lekkasjer, med stans og større injiseringer/tetting som reparasjon. Vil fri-flyt av vann på floa med friskt vann til bassengene tåle en NV storm? Tvilsomt! Det dynamiske vanntrykket i storm og kuling kan ødelegge selv de kraftigste panserluker! Tøfta-prosjektet angir «renset» vann i direkte utslipp fra bassengene. Dette utslippet rettes der «Carl M» forliste! Hvordan kan det henge sammen når de selv oppgir utslipp i året på 950 tonn nitrogen, 80 tonn fosfor, 1398 tonn karbon?
Mange korallarter
Den biologiske rapporten har så vidt nevnt at her er lokalisert de fleste arter koraller i veggen i dypet på begge sider av Stavnes fyr, sjøtre, sjøbusk, risengrynkorall og blomkålkoraller. Rapporten angir liten påvirkning fra anlegget? Hvordan harmonerer det med de angitte utslipp? Samme biologi-firma uttalte seg også om korallforekomstene på motsatt side av fjorden, hvor kommunen la byens kloakkutslipp direkte mot sjeldne forekomster av blomkålkorall. Gjennom flere år minket korallene, med våre rapporter, video og foto. Kommunen leide senere inn et video-firma, som uten bistand av marin-biolog filmet de gjenværende korallene. Denne videoen ble vurdert av bergensfirma. Konklusjonen deres var at jeg hadde snakket usant, uten deres kjennskap til våre tidligere funn! Der var mange koraller igjen der, sa de, uten å ha vært her!?
Favoriserer utbygger
Jeg har sett samme video. Samme korall filmet flere ganger, sannsynligvis blandet med Geodia og viftesvamper som er vanlige, de tåler mye mer forurensing. Jeg kjente igjen blomkålkorall jeg hadde fotografert over 40 år - flere ganger! Blomkålkoraller tåler utrolig lite forurensing. Nå er kloakk-utslippet ved Revhammeren nedlagt, rensing-basseng etablert på Hagelin. Flott det, MEN, -for sent! De siste årene har gjentatte dykk ved Revhammeren vist at samtlige blomkålkoraller er forsvunnet fra 37 m. ned til 50 m. Ingen er kommet tilbake, ødelagt av forurensing. Er dette et eksempel på utførelse av god marin-biologisk undersøkelse? Nei!
Jeg sitter igjen med følelse av at den biologiske rapporten favoriserer utbygger, med svake og mangelfulle konklusjoner! Området ved Stavnes fyr har noe av det beste norsk natur kan fremvise, ennå!
Stavneset er truet igjen
Stavneset – snart ei tapt turperle