Hat er et ord jeg sjelden bruker, for hvor går grensen? Hvor er den fine, grå linjen mellom misnøye, avsky og hat? For enkelthets skyld kaller jeg det hat, noe av det jeg ser i dag, i media, i sosiale medier og i kommentarfeltene i ymse informasjonskanaler, men det er selvsagt nyanser og ulike måter å tolke informasjonen og budskapene på.

Vanlige, snille oppegående mennesker lar seg rive med og hater, med overbevisning, etter påtrykk fra massemedia og andre informasjonskanaler. Det er litt skummelt å se hvordan den vanligvis besinnede bekjente øser ut frustrasjon i sosiale medier og lignende som grenser mot hat, alt basert på hva vi leser og hører i media. Er det rart media kalles den fjerde statsmakt?

Så kan man spørre seg om vedkommende har undersøkt litt på egenhånd, gravd litt dypere, tenkt over ensidighet i fokus, eller om han/hun svever på overskrifter og nyhetssendinger i beste sendetid. Har vedkommende tenkt gjennom hvordan massemedia ikke nødvendigvis graver i dybden, hvordan mediahus kan være influert av mennesker med makt og kanskje, bare kanskje bør man være kildekritiske? Vet vi egentlig hva vi hater?

Frykt spiller inn og begrenser våre liv på så mange måter, men hva med medias rolle i fryktspredning? Blir det et samfunnsproblem når det koster mindre å spille på følelser som frykt og hat, og den gode, gravende journalistikken uteblir pga. merkostnader?

Frykt er også med og gjør oss mer tolerante for det vi før tenkte ikke var mulig. Vi ser nå en sensurbølge skylle over verden, der sosiale medier som Facebook og Twitter med flere sensurer innlegg de på ulikt vis finner støtende. Hva skjedde, kan man spørre. På kun kort tid har vi gått i autoritær retning på mange områder i verden, og varselklokkene burde ringe. Men, sånn er det med frykt, varselklokkene stilner og man godtar mer. Hvor går grensen?

Er media for «mannen og kvinnen i gata»? Jeg tenker ofte på dette når jeg kjører gjennom boligstrøk om høsten og ser blåfargen fra store TV-skjermer på hver stue- for en mulighet for makt!

Legger til slutt ved vær varsom-plakaten, som jeg synes er mer aktuell enn noen gang:

Vær varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle.

1. Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.