Også landbruket må endre seg

Det er viktig at vi ser på landbruket som en vesentlig og positiv aktør, både som matprodusent og som en vesentlig næring i forhold til å ta hele landet i bruk, skriver Øyvind Lyngås.. (Ill.foto: Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix)

Det er viktig at vi ser på landbruket som en vesentlig og positiv aktør, både som matprodusent og som en vesentlig næring i forhold til å ta hele landet i bruk, skriver Øyvind Lyngås.. (Ill.foto: Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix) Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Tidens Krav 28. april har Marie Henriksen Bogstad et innlegg som synes å være initiert av mitt leserbrev i TK 23. april om mat, kupromp og klima. Overskriften og hovedpoenget hennes er at landbruket må tåle å forandre seg. Og selvfølgelig må det endre seg, det også. Det ser imidlertid ut som om Henriksen Bogstad har lest det jeg har skrevet som en viss mann leser …. og hun ser ut til å mene at jeg forsvarer landbruket slik det er og uten vilje til endring. En god del av de synspunktene hun hevder er jeg imidlertid enten enig i eller mener dette er spørsmål det er viktig å drøfte.

Hovedpoenget i mitt tidligere innlegg er ikke å forsvare landbruket for enhver pris. I alle fall ikke mot folk som, av ulike grunner, mener en bør gjennomføre endringer i landbruket. Det er jo et standpunkt også jeg hevder er nødvendig. Selv om Henriksen Bogstad og jeg nok også er uenig om en del forhold så er jo nettopp saklig uenighet noe som kan føre en slik debatt framover. Den grunnleggende premissen for meg er imidlertid at en ønsker å utvikle landbruket, ikke avvikle det. Og dette var da også det hovedpoenget jeg ønsket å fremme i mitt innlegg.

Så til en del mer spesifikke problemstillinger. Noe av det mer kuriøse er det ganske sterke negative engasjementet en ser hos en del debattanter i forhold til landbruket. Særlig når en ser dette i forhold til annen forurensende virksomhet. I 2018 var landbrukets andel av Norges samlede forurensning ca. 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter mot den samlede forurensningen i landet på 52 millioner tonn. Det er også interessant at de totale norske utslippene i 2018 faktisk hadde økt med 1,1 % siden 1990 på tross av mange ulike klimatiltak, mens landbrukets utslipp hadde gått ned med 5% (kilde: Landbruksdirektoratet). Og dette til tross for at Henriksen Bogstad beskriver økede utslipp av metan i perioden etter 2014. I Nationen mandag 27. april sier forskningslederen i Cicero, Jan Sigurd Fuglestvedt, bl.a. følgende om noe av denne metanproblematikken: Et kutt i metan i dag gir en sterk positiv effekt på kort sikt, men svak på lang sikt. Det koker ned til om det fjerne eller nære er viktigst.

Landbrukets klimakur

Landbrukets utslipp består i hovedsak av metangass og lystgass med en viss overvekt av metan. På lang sikt er det imidlertid CO2 som er den store synderen. Og, for å sette det ovenstående i perspektiv: Kina planlegger nå visstnok å bygge et gigantisk kraftverk med utslipp på nivå med Norges samlede utslipp.

Nå er miljøhensyn verken i landbruket eller i annen virksomhet ikke bare knyttet til direkte utslipp, men også andre forhold har betydning både når det gjelder global oppvarming og andre naturlige prosesser. Noe av det en ofte overser i debatter om landbruket er konsekvensene en ser av ulike naturformers evne til å reflektere sollys, den såkalte albedo-effekten. Her er åpne beiteområder ofte vesentlig bedre enn gjenvokste områder, noe som gir klare forskjeller i fht. påvirkningen av global oppvarming. Gjengroingen en ser her i landet i dag kan altså ha uheldige miljømessige konsekvenser. Et annet forhold er at en rekke rødlistede plantearter er avhengig av et kulturlandskap med beitedyr.

Det er i dag, fra ulike hold, klare krav til et mer plantebasert jordbruk. Og kanskje er dette nødvendig både av klimamessige og ernæringsmessige forhold. Nå er det imidlertid, i dag, bare ca. 3 % av Norges landareal som er dyrket mark. Ellers regner en at det er mulig å utvide arealet dyrkbar jord til ca. 4,3 %. Men deler av den dyrkbare jorda er, slik jeg kjenner dette, kun brukbar til dyrking av fôr. Og dyrking av grønnsaker på friland krever i stor grad bruk av arbeidskraft fra land i Øst-Europa og Asia. Hvor klimavennlig dette er kan nok diskuteres. Ellers har jo landbruket selv utarbeidet en ganske omfattende klimaplan. Noe også representanter fra Cicero finner interessant og ser som et mulig utgangspunkt for en dialog (Nationen 25 april).

Slik jeg ser situasjonen for landbruket i dag er det viktig både å drøfte driftsformer og produksjon. Framtiden vil helt sikkert medføre en rekke endringer i denne sammenheng. Samtidig er det viktig at vi i denne prosessen ser på og landbruket som en vesentlig og positiv aktør i Norge, både som matprodusent og som en vesentlig næring i forhold til å ta hele landet i bruk. Ikke minst ser en dette i disse koronatider. Og den naturlige ressursen vi har som et klart fortrinn her i landet er store og gode beiteressurser. For å sitere konsernsjefen i Tine, Gunnar Hovland, er det viktig at det perfekte ikke må bli det godes verste fiende (Nationen 30 april).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken